Et strålende mørke

OSLOFILM: Anders Danielsen Lie spiller rusmisbruker som har sin første dag etter ferdig behandling. Det går ikke så veldig bra. 
FOTO: Motlys/ Norsk Filmdistribusjon

OSLOFILM: Anders Danielsen Lie spiller rusmisbruker som har sin første dag etter ferdig behandling. Det går ikke så veldig bra. FOTO: Motlys/ Norsk Filmdistribusjon

Artikkelen er over 7 år gammel

Trist, men vakkert laget.

DEL

«Oslo, 31. august»
Regi: Joachim Trier
Med: Anders Danielsen Lie, Hans Olav Brenner, Ingrid Olava
Tid: 1 t. 34 min.
Alder: 15
Premiere: 31. august


FILM: Joachim Trier har greid det igjen. «Oslo, 31. august» er imponerende filmkunst om byen Oslo en seinsommerdag, og om en sår sjel og mennesker rundt ham. Selv om filmen på mange måter er trist, er den vakkert laget og har mange overraskelser å by på.

Debutfilmen til Trier, «Reprise» (2006) høstet superlativer. Igjen bruker Trier skuespiller (og lege) Anders Danielsen Lie som hovedperson. Han spiller Anders, ressurssterk rusmisbruker som holder på å avslutte behandlingen. Noe av det første han gjør i sin nye hverdag er å prøve å drukne seg. Med steiner i lommene begir han seg ut i vannet, men det forsøket mislykkes.

Del på Facebook

I løpet av et døgn følger vi Anders. Han oppsøker kompisen sin, spilt av Hans Olav Brenner og samboeren hans Rebekka (Ingrid Olava). Brenner gjør en fin rolle som samtalepartner og kamerat. Tilsynelatende lykkelig, men har sitt å stri med. Olava har mindre å spille på. Fungerer godt i rollen hun også.

Danielsen Lie er i bildet omtrent hele tiden, bortsett fra når kameraet fokuser på hus, gater, folk i Oslo. Han har et stort register å spille på. Små bevegelser i ansiktet antyder hva han tenker. Av og til er han lukket, noen ganger smiler han. En mann full av ulike sinnsstemninger. En prestasjon det lukter Amandapris av.

«Oslo, 31. august» er blant filmene som varer. Der du får lyst å se scener om igjen, fra kafébesøk der kameraet fokuserer på folkene rundt ham, en fest, Oslo by night. Musikken spenner fra a-ha, til elektronika og klassisk og understreker stemningen. Som følger hele følelsesregisteret, fra det muntre til melankolske. En lysende, mørk film.

Anmeldt av Truls Horvei

Artikkeltags