Førstkommende onsdag skal formannskapet i Haugesund ta stilling til FKHs henstilling om hjelp. Under pandemien har ikke klubben vært i stand til å innfri sine forpliktelser knyttet til betaling av stadionleie. Utestående beløp mot Haugesund kommune er ca. 11 millioner inkludert moms.

Det har vært sondert rundt ulike løsninger der FKH startet med å formidle et ønske om å selge sine aksjer i Haugesund Stadion AS til Haugesund kommune. Etter en verdivurdering bestilt av FKH Holding AS (gjort av kompetente uavhengige), ble FKH Holding AS sin andel verdsatt til 52 millioner kroner. Det vil si at hele stadionselskapet ble verdsatt til ca. 90 millioner kroner.

Haugesund kommune var som et utgangspunkt ikke uvillig til å vurdere dette, og bestilte en verdivurdering av en annen kompetent uavhengig. Her ble derimot FKH Holding AS sin andel vurdert til 30 millioner kroner. For å avhjelpe FKH-systemet i en vanskelig situasjon, vedtok bystyret i Haugesund kommune å tilby et beløp imellom disse verdivurderingene. Ca. 39 millioner kroner.

Eierne av FKH Holding AS mente at dette ikke representerte en reell verdi på selskapet, og etter en tid kom FKH-eierne med et nytt forslag. Til den prisen ønsket de heller å kjøpe Haugesund kommunes aksjer, men da med fradrag og henstand om 4 års «gratis» leie for klubbens bruk av stadion, grunnet pandemien.

Isolert sett så er det dette Haugesund formannskap skal ta stilling til på onsdag. Dette vil sannsynligvis ikke bli vedtatt. Men Haugesund kommune har en plikt til å strekke seg, være konstruktive til å finne en løsning. Grunnen ligger i historien, etter undertegnedes mening.

Stadion eies i dag av selskapet Haugesund Stadion AS. I dette foretaket eier Haugesund kommune 40%, FKH Holding AS 60%. Den økonomiske konstruksjonen er anrettet sånn at Haugesund kommune leier hele arenaen for årlig kr. 10 millioner, hvorpå FKH (klubben), under der, betaler sin leie til Haugesund kommune, kr. 4 millioner årlig. Beløpene går i sin helhet til nedbetaling av lån.

Haugesund Stadion AS er altså eier. Haugesund kommune er leietaker med en fremleieavtale mot FKH (klubben). Modellen ble bygget slik for at finansiering skulle bli mulig. Kommunen er i realiteten garantisten for långiver (banken).

Leieavtalen med FKH (klubben) løper frem til 2034. Da er anlegget/lånet nedbetalt. På dette tidspunktet er også Haugesund kommunes innbetalinger, ca. 6 millioner kroner årlig ferdig (kr. 10 millioner for kommunens leie minus 4 millioner for klubbens fremleie). Leieavtalen har altså kun til hensikt å nedbetale lånet.

Historien

FKH ble stiftet i 1993 da klubbene Haugar og Djerv 1919 slo sammen sine elitelag. Vard var også invitert, men valgte å stå utenfor. Pådriver i prosessen før og etter sammenslåingen var Ole Henrik Nesheim.

Han har frem til i dag vært klubbens økonomiske bauta. Det ble etablert en selskapskonstruksjon der FKH (klubben) er skilt i fra «FK Haugesund AS», hvor sistnevnte består av privat eierskap, med hovedformål å eie spillerstall og å sikre klubben en tilfredsstillende økonomi. Også andre næringslivseiere/ledere representerer investorgruppen. Senere er «FKH Holding AS» opprettet, som nå eier 100% av «FK Haugesund AS» og 60% av «Haugesund Stadion AS».

Forholdet mellom kostnader og inntekter har under hele reisen vært utfordrende. Betydelige midler er lagt inn underveis. Kun noen få kjenner til dette tallet. Uansett, noen titalls millioner kroner er det.

Sportslig sett så ble dette etter hvert en suksess. Store deler av regionen lot seg begeistre, med det faktum at klubben vokste seg ut av gamle Haugesund Stadion.

Eksisterende bygningsmasse bar preg av 50-tallet, og gjerne før det. På 80-tallet hadde hovedbygningen, som rommet garderober, presseområde og administrasjon – kun to toaletter. Et for herrer og et for handikappede.

Haugesund kommune var eier av stadion og dermed ansvarlig for drift og vedlikehold. Arenaen ble brukt av alle våre tre fotballklubber, i tillegg HIL.

En moderne by måtte gjøre noe.

Nå: Haugesund Sparebank Arena

Etter opprykket til Eliteserien i 2010 ble gamle stadion erklært ubrukelig etter NFFs standardkrav. Det ble gitt dispensasjon til eliteseriespill i en periode, om utbedringer umiddelbart ble iverksatt. FKH hadde i realiteten tre valg.

Finne en løsning med Haugesund kommune. Avvikle hjemmekampene på Viking Stadion, eller spille seg tilbake, nedover i divisjonene.

Les også

Kommunedirektøren foreslår å takke nei til FKHs tilbud

En lang historie, kort fortalt...

Haugesund kommune med ordfører Petter Steen jr. i spissen og FKH, gjorde mange utredninger, både om type arena og økonomiske modeller. Haugesund Stadion var også en friidrettsarena med løpebaner med lang avstand mellom tribune/publikum og kampens hete. Ikke ideelt eller tidsriktig for fotballpublikumet. Utstyr og fasiliteter knyttet til friidrettens behov var også utdatert. Påkrevde investeringer for kommunen var uansett vesentlige.

Det reelle behovet var altså to ulike arenaer. Fotball og friidrett.

Å flikke på det eksisterende var et tema, men økonomien i det tilsa at nybygg var den eneste fornuftige løsning.

Underveis, og før de store avgjørelsene ble tatt, forelå det også andre alternativer til beliggenhet. Karmøy kommune la inn et tilbud til FKH om gratis tomt på Raglamyr (der hvor den nye brannstasjonen var/er planlagt). Tomteverdien var på ca. 40 millioner kroner. Men det politiske miljøet i Haugesund signaliserte sterkt at de ønsket FKHs hjemmebane i Haugesund.

Fagerheim-området var også et alternativ. Alf Saltveit ville donere et tomteområde, men valget falt på eksisterende tomt.

«Gamlå» ble skrotet. To nye arenaer ble prosjektert.

Haugesund kommune var på denne tiden under økonomisk press. Tre år etter Terra-skandalen, og verden stod midt i en svært utfordrende finanskrise.

Tidspunktet for å investere i nye stadionfasiliteter for kommunen (alene) var absolutt ikke ideell. Det er den forøvrig aldri.

En kombinasjon av kommunalt og privat eierskap måtte bli løsningen.

Finansiering på kr. 150 millioner ble gjort i Haugesund Sparebank og Sparebanken Vest. Prisen/pengene for tomten ble av kommunen øremerket ny friidrettsarena, hvor HIL da fikk et helt nytt anlegg. Aksjekapitalen i Haugesund Stadion AS var totalt 10 millioner kroner, hvorav FKH Holding AS la inn kr. 6 millioner, Haugesund kommune kr. 4 millioner. Stadionselskapet hadde da 160 millioner kroner i tilgjengelig kapital. Av disse midlene ble tomten kjøpt ut fra Haugesund Kommune.

Hovedårsaken til fordelingen av aksjer 60/40, var at Haugesund kommune med fordel ville være i minoritet. Med en privat eier i majoritet så kommer man unna kommunenes krav til offentlig anskaffelse. Prising og prosjektering blir vesentlig mer kostbart under et offentlig regime. I tillegg mer tidkrevende. FKHs ledelse tok ansvar for hele prosessen før og under bygging. Prislappen på nye Haugesund Stadion ble kr. 120 millioner. Bygningsmassen ble ferdigstilt 100% på budsjett, til en imponerende lav pris.

Haugesund Stadion AS kjøpte tomten for 30 millioner kroner. En prisberegning foretatt av tidligere kommuneadvokat og eiendomssjef Åsmund Storhaug i Haugesund kommune.

Situasjonen i dag

Haugesund Stadion AS har egentlig ingen problemer. Haugesund kommune er en sikker leietager frem til lån er nedbetalt. Problemet ligger hos klubben FKH.

Pandemien har stengt publikum ute fra stadion. Inntektene har vært betydelig redusert. Klubben har dermed ikke vært i stand til å betale sine forpliktelser. I denne sammenheng leie til Haugesund kommune, som dermed også får et stort problem, om klubben ikke kommer seg igjennom denne fasen.

FK Haugesund AS vil ved utgangen av 2021 fremstå med en negativ egenkapital tilsvarende 5–7 millioner kroner. Dette er sakens kjerne. Greier ikke FKH å ferdigstille et regnskap med positiv egenkapital så vil faren for degradering til 2. divisjon (Postnordligaen) være stor og absolutt sannsynlig. Klubben vil da ikke være i stand til å betjene en husleie på 4 millioner kroner. Verken nå, og sannsynligvis ikke i fremtiden heller. Skulle dette skje så er faren stor for at luften går ut av bidragsyterne. De finansielle ildsjelene i alle år, vil kunne forvitre. Da ser vi begynnelse på slutten av det FKH som vi kjenner i dag.

Det er undertegnedes mening at et kjøp av aksjer nå, slik saken har utviklet seg, ikke tjener noen av partene. Med litt kreativitet bør det være fullt mulig å finne en eller annen løsning. Det blir formannskapets jobb på onsdag. Om 11 år kan vi heller ta diskusjonen på nytt. Da kan muligens Haugesund kommune få igjen sine penger. Samarbeidet mellom privat kapital/innsats og det offentlige vil kunne fremstå som et prakteksempel. Kombinasjonen tjener absolutt alle. Et fantastisk toppidrettsanlegg hører hjemme i en by med selvtillit. Men for kommunen har det kun en kulturell verdi. I dette tilfellet er ikke det lite i seg selv.

Greier vi ikke å bidra til en konstruktiv løsning så graver vi oss sakte ned, i sammen med FKH. Det blir ingen god situasjon for Haugesund kommune.