HAUGESUND: – Der eldre par kanskje i høyere grad har bitt tennene sammen og holdt festningen, synes det som om unge er opplært til at man kan utvikle seg, sier psykolog Trond Hegglund ved Ductu organisasjonsutvikling.

Etter at familieterapeut Berit Elise Mæland ble en del av kontoret i januar, har de sett en ny trend av unge par i tjueårene som oppsøker parterapi.

– Det er veldig positivt at de ønsker å ta tak i de viktige relasjonene. Jo tidligere de tar kontakt, jo lettere er det å løse opp i det som er vanskelig. Ofte er det små barn i bildet, og mange opplever at de har mye å tape ved å ikke holde sammen, sier Mæland.

Trond Hegglund nikker og legger til;

– Dette er jo fiksegenerasjonen, men hvis de tror at parterapi er en quick fix kan de bli skuffet. De må ha tro på en bedre vei, bedre løsninger. Mange trenger en realitetsorientering, det er normalt å ha kjipe dager og kjipe følelser. Skal en skille seg fordi det av og til er litt ubehagelig?

–Det er så mye drama

– Hvem er de som kommer til dere?

– Det er de modige. Og flere av dem er tidlig i 20-årene, purunge, svarer Hegglund.

– Felles for dem er at de gjerne kjenner på flere dårlige enn gode dager. Noen er rett og slett stygge mot hverandre i form av ulike krenkelser. Vi kan sammen med dem finne løsninger og strategier som de kan ta med videre. Når det begynner å lette kan vi se det på ansiktene deres, det er det som gjør denne jobben meningsfull, smiler Berit Elise Mæland.

Både Mæland og Hegglund ble overrasket da de begynte å legge merke til at alderen til dem som tok kontakt stadig ble lavere.

– Jeg trodde at jeg kom til å jobbe med mennesker som hadde vært sammen i årevis, men så kommer det mange par som bare har vært i et forhold i et par år, det er spennende, sier Mæland.

– I ettertid ser vi likevel at det er en logisk utvikling. Det er mye hysteri i denne aldersgruppen, flørting med andre, diskusjoner rundt hvordan man opptrer på sosiale medier. Hvilke bilder man sender andre folk på Snapchat. Det er så mye drama, forteller Hegglund.

– Nettopp sosiale medier er noe som går igjen blant mange av parene. Hvor lett det er å hente bekreftelse fra andre og hvor grensene i parforholdet går, legger Mæland til.

Når mobilen gir en naturlig rus

Trond Hegglund er redd for at overdreven bruk av mobiltelefoner gjør at mange går rundt i en dopamin-rus.

– Det gjør noe med tilstedeværelsen i familien når du helst vil være i fred med mobiltelefonen.

– Men det er vel enklere å gjøre noe med det, enn om det er grunnleggende problemer i forholdet?

– Hah, prøv å ta fra noen mobilen du.

Psykologen har en enkel øvelse som han oppfordrer par i alle aldre å prøve;

– Ta tiden på hvor mange timer dere snakker i lag i løpet av en uke. Foreldre sier gjerne at de vil gjøre hva som helst for ungene sine. Da bør de i alle fall klare å interesse seg for moren eller faren til barnet. Det er lov å skille seg, men ikke gjør det fordi du er normal. Det er normalt å kjede seg, og det er normalt å synes det er krevende å forholde seg til andre mennesker, sier Hegglund.

– Spesielt når det er barn involvert, er det for mange så mye å tape at det er verdt å ta en ekstra runde, løfte på noen steiner, får noen utenfra til å stille spørsmål. Hvis det ikke fungerer, vet en i alle fall med seg selv at en prøvde, mener Berit Elise Mæland.

TV-serie bryter isen

Også hos Familievernkontoret for Haugalandet har de merket en økning i antall henvendelser, også fra yngre par. Antall menn som ber om hjelp med parforholdet er også økende, selv om det fortsatt er flest kvinner som tar kontakt.

– Har du funnet ut hvem jeg er i Parterapi nå, hender det at folk spør når de kommer inn. Kanskje spesielt menn som ikke er så vant til å snakke om følelser. Så fungerer det gjerne som en icebreaker, smiler daglig leder Randi Orhammer.

Sammenlignet med i fjor har antall henvendelser om parterapi økt med 19 prosent.

– Det er trist hvis det betyr at folk har det vanskeligere, men jeg tror ikke det er det som er sannheten. Flere kommer for å få hjelp forebyggende, og det er bare gledelig. Vi er veldig glade for å få terskelen lenger ned, sier Orhammer.

En uredd generasjon

Sammen med kollega Lene Valen og de åtte andre terapeutene på huset, har Randi Orhammer travle dager. Faktisk så travelt at to nye stillinger er lyst ut, og folk må regne med inntil sju ukers ventetid.

Tradisjonelt sett har det å gå i parterapi ikke vært noe man snakker særlig høyt om.

– Men vi ser at den yngre generasjonen er mer uredd, det er mer naturlig for dem å søke hjelp. Kanskje har det en sammenheng med at terapi blir omtalt både i sosiale medier og tv-program, tror Lene Valen.

– Det er ikke så skambelagt lenger. Vi nordmenn har gjerne en iboende vilje til å klare oss selv, og det er jo en styrke det. Men yngre folk er mer komfortable med å snakke om tabubelagte og sårbare tema, legger Orhammer til.


Enormt krevende

Selv om parene som oppsøker psykolog er blitt yngre, er det fortsatt etter at de har fått barn behovet for å ha noen å snakke med melder seg.

Vi investerer mye i parforholdet, og for at forholdet skal overleve trengs det en stor porsjon håp. Kanskje det er der det ligger en forskjell, at håpet ikke svinner like mye hos unge mennesker. Kjærlighet er jo å rekke ut hånden uten å vite sikkert om noen tar imot, sier Orhammer.

Orhammer og Valen er ikke i tvil om at koronakrisen, spesielt da hele samfunnet stengte ned i mars, har vært krevende for mange.

– Vi ser et tydelig skille etter korona-nedstengningen. De som tidligere hadde tidsklemma som største utfordring har fått det bedre, mens de som hadde dypere problemer har fått det enda vanskeligere nå. Det har vært enormt krevende for mange, og vi ser en økning i antall brudd, sier Randi Orhammer.