Oluf Herlofsen

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Klikk her for knalltilbud på Haugesunds Avis digitalt

Meldingen om at Oluf Herlofsen var død kom vel ikke helt uventet, men den vekket vemod hos de mange som kjente ham.

Den dyktige og medfølende legen hadde gjennom sin mangeårige praksis i Haugesund og ikke minst Karmøy, hatt en fin kontakt med en stor krets mennesker som i dag minnes ham med glede og sorg – glede over det han var for så mange.

Oluf Herlofsen ble 83 år. De siste årene var den tidligere så aktive idrettsmannen bundet til rullestolen, men med friskt pågangsmot fikk han seg elektrisk kjøretøy slik at han kunne ta seg ut fra Bygnes-senteret, der han bodde og trivdes de seneste årene.

Åndsfrisk og med blikk for fremtiden gikk han på internett og opprettet sin egen Facebook-profil der han blant annet la ut bilder av leiligheten med den stolte underteksten: Se så snobbete jeg har det!

Han var tidlig klar på hva han ville i livet. Som sønn av en distriktslege opplevde han som ganske ung hvor viktig og nødvendig legeyrket var. Da han ble født i mai 1931 som den yngste av fire, bodde familien på Sunndalsøra, men etter tre år flyttet familie til Bagn i Valdres der han vokste opp.

Oluf fortalte ofte om en lykkelig barndom da han også fulgte sin far distriktslegen på sykebesøk rundt om i bygdene. Det var mange strevsomme turer på vinterkalde veier, men han fikk samtidig ta del i den gode opplevelsen det var å se hvor avgjørende viktig og nødvendig legens tilstedeværelse var.

I Valdres opplevde han også den tyske invasjonen der kampene foregikk på hjemlige trakter og familien ble tvunget til å evakuere, opplevelser som vekket hans store interessen for historie. Helt til det siste fulgte han med på og var oppdatert på nyere historisk litteratur om krigstiden.

Oluf Herlofsen tok realskolen på Fagernes og en glimrende artium på Kristelig Gymnas i Oslo, før han studerte medisin ved universitetet i Oslo og avsluttet studiene i Bergen i 1956. Etter turnustjeneste i Herøy og Ålesund arbeidet han som distriktslege flere steder, i Vikedal, Hamarøy og Skotfoss.

Han var også en tid ansatt ved Revmatismesykehuset i Haugesund og var partner i legesenteret i Smedasundet, før han tok fatt på hovedvirket i sin legevirksomhet, som bedriftslege på Hydro Karmøy og etter hvert med en omfattende allmennlegepraksis i Kopervik.

Som bedriftslege i en virksomhet med opptil 1.800 ansatte opparbeidet Oluf Herlofsen seg en betydelig erfaring med arbeidsrelaterte sykdommer, en erfaring han tok med seg da han spesialiserte seg som allmennlege og opprettet kontor på «Nora siå» i Kopervik. Her etablerte han og kona Rigmor et helt spesielt miljø der hver enkelt av pasientene følte seg hjemme og i trygge hender.

Som lege hadde han en egen evne til å komme i kontakt med pasientene, han ga seg tid og skapte ro og han kom frem til de rette diagnosene. Samtidig var han snar til å henvise videre til spesialist når det var nødvendig.
Etter at han pensjonerte seg bodde Oluf Herlofsen noen år i Spania, men han flyttet tilbake til Kopervik og levde sine siste år der.

Oluf Herlofsen hadde en fin og lun væremåte, og i godt lag fortalte han ofte fra sine opplevelser som distriktslege og fra oppveksten i Valdres og det rike friluftslivet han levde der. De siste årene av sitt liv var han bundet til rullestolen og hadde mye smerter, men han klagde lite og kunne med glede se på bokhyllen der Idrettsstatuetten sto og minnet om et aktivt idrettsliv.

Vi er mange som vil føle savn etter Oluf Herlofsen, hans nærmeste etterlatte og familie, hans mange pasienter og alle hans venner. Vi vil minnes ham med glede.

Thor Osland

Artikkeltags