Gå til sidens hovedinnhold

For pengar kan ein få alt

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi har rasert fjelltoppene våre med milevis med vei og anleggsplass for vindturbiner. Da de første vindkraftanleggene kom tidlig på 2000-tallet var det få av oss som kjente til konsekvensene for miljøet. Nå vet vi det, men likevel står nå naturen og landbruket på ny under press for det grønne skiftet, som i realiteten er et grått skifte. Nå skal nye store areal under asfalt og betong for at utbyggere og investorer av datalagringsanlegg og batterifabrikker skal tjene penger, mens vi mister landbruksjorda og naturen vår. Tema for Verdens miljødag i år er blant annet restaurering av ødelagt natur. Her i Rogaland/Norge bygger vi fortsatt ned, og fellesskapet taper igjen.

Utbyggerne banker på dører over hele landet. Kommunene åpner opp og tilbyr areal, enten de er satt av i kommuneplanen eller ikke. I Hetlandsskogen i Bjerkreim vil kommunen tilby 2 700 dekar, midt ute i skogen. Noen sier at skogen skal hogges, og da er området ødelagt likevel. I stedet for å plante ny skog, vil det politiske flertallet i kommunen og på fylket dekke området med asfalt og betong.

Flertallet aksepterer at industriområdet vil legge beslag på 2 700 dekar, og at det etableres industribygg tilsvarende 10 etasjer midt inni grøntområdet. I tillegg er det behov for å bruke overskuddsvarmen til noe. Kom til Hå og Sirevåg, sier ordføreren der. Da blir det nødvendig å grave og sprenge 8 til 10 km over myr og hei, for å utnytte varmen. Disse arealene kommer i tillegg til industriområdet.

I Sandnes banker de og på døren, og der tilbys i første omgang 500 dekar, men det politiske flertallet lover at det blir tilgang på hele 2000 dekar. Store deler av området på Sviland er satt av til boligbygging i kommuneplanen, for at innbyggerne i Sviland skulle få seg naboer, og bydelen skulle utvikles til en attraktiv bydel. Nå kan det se ut som de får et industriområde som nabo i stedet for folk.

På Kvernaland i Time pågår en viktig kamp. Utbyggerne har banket på døra der og, og lokker med tusenvis av arbeidsplasser i bytte mot landbruksjorden. Da Facebook skulle bygge sitt anlegg i Luleå i Sverige ble de lovet 30 000 arbeidsplasser, men i dag er det 56 ansatte. Det er mange som jobber i landbruket på Jæren, og vi synes det er mer naturlig å videreutvikle landbruksbaserte arbeidsplasser der.

Har vi ikke lært noen verdens ting? I 2015 skreiv vi under på Parisavtalen, og vi forpliktet oss til å redusere klimautslippene. I 2019 kom rapporten fra FNs artsmangfoldpanel som varslet oss om en krise like alvorlig som klimautfordringene. Likevel ødelegger vi naturen og livsgrunnlaget vårt i en hastighet som er en trussel mot framtiden vår. Fremdeles tar vi ikke dette på alvor.
Naturen er taperen, for den er på billigsalg. Nå vil regjeringen tilby knapper og glansbilder til kommunene, og tror at de da kan fortsette å gi tillatelser til nedbyggingen av landet. Men vi skal stå sammen. Mer enn 4000 har signert opprop mot nedbyggingen av Kvernaland. Vi sier nei til fortsatt rasering av det mest verdifulle vi har. Uten naturen og landbruket har vi ingenting.

Arne Garborg skreiv i verset Um pengar: "For pengar kan ein få alt, heiter det. - Nei, ein kan ikkje det." Vår kloke konge siterte Garborg i 2009, og konkluderte slik: Kanskje har vi vært flinkere til å telle våre penger, enn vi har vært til å telle våre dager. Klarer vi ikke hanskes bedre med ubalansen i klodens klima, vil vi stå overfor svært alvorlige konsekvenser.

Våre grønne verdier trenger et sterkere vern. SV mener vi trenger en overordna plan for utbygging av batteri- og datalagringsanlegg. Før den er på plass sier vi i SV stopp.

Kommentarer til denne saken