(Oppland Arbeiderblad:) Karoline Ellingbø og Jonas Viberg har begge et helt spesielt forhold til fjellstua Haugseter ved Vinstervatnet i Øystre Slidre. Jonas er hovedaksjonær i fjellstua. Karoline var daglig leder de to seneste somrene. I høst fikk de en sønn.

– Vi hadde tenkt på navnet Birk, forteller foreldrene hjemme i sofaen, to dager etter dåpen ved Vinstervatnet.

– Men så var det en venn av oss som mente at siden vi gjerne ville døpe gutten der inne, så måtte navnet bli Vinster. Den var litt tung å svelge slik umiddelbart. Vi hadde aldri hørt navnet, sier pappa Jonas.

Men etter å ha tenkt litt mer på det, falt alt på plass.

– Det hørtes litt eventyrlig ut, sier Karoline.

Og slik ble det.

Lørdag døpte sokneprest Eli Vatn lille Vinster ved bredden av Vinstervatnet. Pappa Jonas hadde først vært nede ved vannet og hentet ei mugge med ekte Vinstern-vann, som sønnen ble døpt i.

Ingen andre

Men det var ikke helt uten videre at gutten kunne få nettopp dette navnet.

– Vi visste at det ikke er noen andre med dette fornavnet i Norge. For alt vi vet kanskje ingen i hele verden. Derfor måtte vi søke Folkeregisteret. Vi måtte også begrunne navnevalget vårt. Så da la vi vekt på at vi har Haugseter fjellstue og at vi både bruker og kommer til å bruke mye tid der i framtida. Vi skrev også at vi ville døpe gutten der, og gjerne ville kalle ham opp etter fjellvannet.

– Etter tre uker med spenning fikk vi beskjeden: Søknaden vår var godtatt.

– Det folkeregisteret er mest ute etter, er at et barn ikke skal få et navn som de kan bli mobbet for. Men vi tror ikke Vinster er et navn du bør bli mobbet for, sier foreldrene.

En stor opplevelse

– Dåpsdagen ble en stor opplevelse for alle. Seremonien ute ved bredden av Vinstervatnet ble utrolig flott. Vi er svært glade for at sokneprest Eli Vatn kom opp til oss, sier foreldrene.

– Først hadde vi en middag med rømmegrøt og spekemat, før presten kom. Vi gikk ned til vannet og sto på moloen, etter at vi hadde gått til klokkeklang ned dit. Deretter startet seremonien, som vi alle opplevde som et utrolig høytidelig og godt øyeblikk.

Mens vi sto der, begynte det å blåse noe helt utrolig. Å få kaldt vann i hodet tre ganger, tåle lille Vinster godt. Men vinden like han mindre. Lua blåste av ham flere ganger. Da bestemte presten at vi bare skulle gå inn og ta resten av seremonien der, forteller Jonas Viberg.

Bygger historie

Foreldrene er lykkelige over at dåpen og navnet gikk nettopp slik de aller mest har ønsket seg.

– Det var Haugseter som førte oss sammen. Så dette blir vår historie. Haugseter og Vinstervatnet har lang historie og tradisjoner. Det ble en utrolig emosjonell, fin og vellykket dag med varm og god atmosfære, sier Karoline.

Nå blir historien ført videre. Gutten som ble døpt heter nå Vinster Ellingbø Viberg.

– Er ikke det et fint navn? sier to stolte foreldre.