NÆRINGSLIV: Han sitter på loftet nå, Knut J. Lervik (64). Men tro ikke at tiden har løpt fra urmakeren. Han og kona Brit (63) er i sving med mye av det de alltid har gjort, selv om rollene i Lervik Ur er endret.

I fjor overlot urmaker-nestoren lederansvaret til eldstesønn Rolf Terje Lervik (42), som også er urmaker. Lervik Ur AS vil i år få tidenes beste omsetning.

– Den vesentlige faktoren bak suksess er hardt arbeid. Du må jobbe, ingenting kommer av seg selv, sier Knut J. Lervik.

Tre generasjoner og like mange ektepar over tid. Grunnleggerne var Aslaug og Rolf W. Lervik, som startet opp i 1961.

Gavepynt skal forhindre ran

I dag driver barnebarnet Rolf Terje Lervik urmakerforretningen med sin kone Romy. Bedriften er eid av familien og har 15 ansatte. Av disse er seks urmakere.

– Vi er det tredje ekteparet, sier Rolf Terje Lervik, og tar et godt tak rundt ektefellen.

Romy S. Lervik har designbakgrunn og har pyntet butikken til julehandelen. Inkludert betongkassen utenfor inngangsdørene.

Julehandel og pengebruk

Julehandelen er i gang. Black Friday og ukene som følger i desember betyr mye for mange bransjer. For noen mer enn andre. Haugesunds Avis ser på fakta og forventninger rundt årets julehandel.

  • I desember 2019 vil nordmenn handle for 58 milliarder kroner.
  • Dette er en øking på 1,5 prosent fra i fjor, og tilsvarer 10.850 kroner per innbygger.
  • Dette er 90 kroner mer enn det vi brukte på julehandelen i fjor, og gir en øking på 0,8 prosent i omsetning per innbygger.
  • Totalt er dette 27 prosent mer enn hva butikkene omsetter per innbygger de øvrige 11 månedene i året.
  • Handelen av dagligvarer utgjør 43 prosent av julehandelen i desember, og vil i 2019 øke med 2,0 prosent. I desember vil nordmenn handle for 25 milliarder kroner i dagligvarebutikkene. Per innbygger tilsvarer dette 4.690 kroner.
  • Leketøysbutikker, gullsmeder og bokhandlere er blant bransjene som er mest avhengig av julehandelen.

Kilde: Virke/Kvarud Analyse

Klossen i Haraldsgata skal forhindre at flere biler blir brukt til å kjøre rett inn i butikken for ran. I desember er betongen pyntet som en innpakket julegave.

Skal du ta steget inn i forretningen i Haraldsgata, blir du møtt av stengt dør. Selv i åpningstiden. Men du møtes raskt av et smil fra disken der inne.

Som besøkende blir du i løpet av et sekund eller to mønstret av ekspedisjonen, som mest sannsynlig slipper deg inn.

– Vi går ikke rundt i frykt

– Vi opplever forståelse og aksept for sikkerhetstiltakene. Det dreier seg ikke bare om vern av verdier og oss som jobber her, men også om alle kunders sikkerhet, sier Rolf Terje Lervik.

Lervik Urs varebeholdning og ry har tidligere lokket til seg folk med brutale hensikter. Noen har i årenes løp falt for ulovlige fristelser.

De har hatt to tilfeller av innbrudd, der biler kjørte inn i butikken. For rundt fire år siden ble de i tillegg utsatt for væpnet ran.

– Det var jo dramatisk, vi glemmer ikke sånt. Men heldigvis ble gjerningsmennene tatt.

– Hvordan takler dere risiko og frykt i hverdagene på jobb?

– Vi er ikke redde og går ikke rundt i frykt. Men det ligger nok i bakhodet hos oss, og det er derfor vi har sikkerhetstiltakene og er kurset. Dialogen med politiet er god. Vi varsles om det avdekkes økt risiko. Nylig var to menn innom her, og adferden framsto mistenkelig, forteller Rolf Terje Lervik.

Da meldte butikken fra til politiet. To uker etter ble de to mennene tatt for ran i Oslo.

– Sikkerhetstiltakene fungerer bra, derfor kjenner vi oss ganske trygge, sier han.

– Vi er stuet på loftet nå

Da Knut J. Levik overtok urmakerdriften av sin far, var omsetningen rundt tre millioner kroner. Det var på 1990-tallet. I 2007 gikk familiebedriften gjennom en storstilt forvandling, der det ble investert store summer i ombygging og forvandling til nye butikklokaler i Haraldsgata.

Omsetningen i 2007 var på rundt sju millioner kroner, før de bygget om. De brukte om lag 14 millioner kroner på forvandlingen – så kom finanskrisen.

– Det gikk det også. Vi har hatt jevn stigning hele veien, litt hvert år. Men ingenting har kommet av seg selv. Det ligger hardt arbeid bak, sier senior Lervik.


Sønnen er enig, som etter ett år i sjefsstolen og med over 25 års tjeneste i butikken mener han snart kvalifiserer til gullklokke for innsatsen.

– Vi bikker 40 millioner kroner i omsetning i år. Nettbutikken øker, men størst økning ser vi i salg over disk. Dessuten har vi fått nytt urmakerverksted, som også bidrar til vekst.

Knut J. Lervik og ektefellen Brit sitter på et kontor med utsikt mot Haraldsgata. Han pleier kontakt med kunder og selger fortsatt, hun tar seg av post og pakker, logistikk og kontoroppgaver.

– Vi er stuet på loftet nå, he he. Jeg trodde det ville bli vanskelig å frigjøre seg fra alt ansvaret. Men det har gått overraskende fint, sier Knut J. Lervik.

Tok inn 25 prosent til jul

Julehandelen er høytid for en urmakerforretning. I likhet med gullsmeder er urmakere i en bransje som tradisjonelt er avhengig av salget i desember. Men mye har endret seg.

– I 1970-årene og på 1980-tallet tok vi inn 25 prosent av årsomsetningen i desember. Da var julehandelen avgjørende. Nå er det jevnere fordelt, men vi har merkbar økning inn mot jul, sier Knut J. Lervik.

Lervik-familien trives ikke bare med fag og tikkende ur. Mye av trivselen skyldes kundene som kommer.

– Kontakt med folk som kommer innom og kunder som handler gjør jobben ekstra kjekk. Derfor tar vi oss tid og viser gjerne verkstedet fram. Få har sett et ekte urmakerverksted før. Vi vet at kunder kommer for å få en god opplevelse, både med varen de anskaffer og i selve handelen, sier Rolf Terje Lervik.


Har kjøpt nabohuset

Lervik Ur holder til i Haraldsgata 93. De har kjøpt nabohuset vegg i vegg, nummer 95 i nord. Der leietaker Ekornsæter blomstrer på gateplan.

Senior-Lervikene bor i andre etasje over Lervik Ur. I nabobygningen, er det nå menn i hvite frakker som jobber i andre etasje.

Vi er i urmakerverkstedet. Og har aldri sett maken, om vi holder Helse Fonna utenfor.

Lokalene framstår som et laboratorium. Verkstedet er en nyetablering, for selv om Lervik Ur i alle år har drevet verksted i tillegg til salg, har de aldri hatt så stor og betydningsfull verkstedvirksomhet.

Fire menn i legefrakker sitter ved hvert sitt opphøyde arbeidsbord. Med sterkt lys og skarpe luper. Det dreier seg om klokkedeler som forutsetter nøyaktighet.

FINMEKANIKK: Urmakerarbeid på verkstedet hos Lervik Ur. Video: Arnstein Olaisen

Når urmakerne ser smilende opp fra filigransarbeidet og hilser, forstår du at de er oppvokst langt unna Uradalsvatnet.

De kommer fra Sveits, Syria og India. Pluss en lærling fra Geilo med slekt i Haugesund.

Urmakerne er spesialister på klokkemerkene Rolex, Omega og Zenith. Ettertraktede fagfolk, som Lervik Ur er stolte av å ha fått med i staben i Haraldsgata.

– Kunne klart oss med et syltetøyglass

– Folk sender oss klokker fra hele landet. Til reparasjon, vedlikehold og rens. Det kreves spesielle sertifiseringer og et stort kundegrunnlag for å bli godkjent verksted, forteller Rolf Terje Lervik.

Maskineri og utstyr i verkstedet er kapitalkrevende. Nylig var det snakk om bestilling av glass-kar til verkstedet, for å dyppe klokkedeler i for rensing.

– Jeg spurte verkstedfolkene om det ikke gikk like greit med et vanlig syltetøyglass? Svaret var nei, det måtte være et eget Rolex-glass med merke, humrer Lervik senior.

– Hvilket glass skaffet du? Ble det syltetøy?

– Nei, jeg måtte jo skaffe Rolex-glass. Det koster jo skjorta. Men forteller litt om nivået. Dette er fagfolk som tar jobb og merkevare alvorlig, sier Lervik.


Overrasket jordmor midt i fødselen

Virksomheten er blant forretningene i Haraldsgata med høyest omsetning gjennom året. Lervik Ur blir gjerne nevnt som en beundringsverdig suksesshistorie av andre næringsdrivende i byen.

– I går var det en kar innom her, en kunde i 30-årene fra Lofoten. Han kom med fly og hadde startet reisen 03.00 om natten for å hente en klokke til rundt 120.000 kroner. Da viste vi ham rundt, lot ham besøke verkstedet, før han kjørte hjem igjen, sier Rolf Terje Lervik.

Lervik Ur er glade for at kundene som kommer langveis fra, også bidrar med vekst hos andre næringer i hjembyen.

– Hoteller, spisesteder, taxi, flyplassen og lignende. Våre kunder legger også fra seg penger der, sier Knut J. Lervik.

– På hvilken måte er dere et ideal for andre virksomheter?

– Det er snart ikke urmakere igjen. Hvis vi skal drive, må vi være i toppen. I dag er det rundt 20 urmakerbutikker igjen i Norge, 3–4 som oss. Vi hadde ikke overlevd hvis vi var en liten butikk. Det handler om vilje til å satse, sier senior-Lervik.


Lervik Ur har investert i årenes løp. Og tatt jobben alvorlig. Fru Lervik, Brit, gift med Knut og mangeårig medarbeider og leder av filialen de i mange år hadde på Amanda-senteret, gir et bilde av alvoret:

– Vi var på sykehuset, det var prikkedag i 1986, jeg skulle føde. Plutselig måtte Knut av gårde, han skulle i et jobbmøte. Jordmor og sykepleiere ble ganske overrasket av denne faren som forlot meg da det hele sto på, forteller Brit Lervik.

Urmakeren skulle i møte med Rolex.

– Vi har nærmest satset hus og hjem

– Men jeg forsto ham. Jeg visste jo hvor viktig dette møtet var, sier Brit Lervik.

De fikk avtale med en av gigantene innen urverk. Rolex-agenturet fra 1986 er en av suksessfaktorene, mener Lervikene selv.

– Vi har hatt flaks, vært heldige med merkene. Men det har ikke vært enkelt. Hardt arbeid ligger bak. Mye kapital, vilje til å ta sjanser. Det må være gjennomført, vi har ikke spart på noe.

Familiebedriften har i årenes løp vært nødt til å skrape sammen mange penger for å utvikle seg videre.

– Investeringer har vært nødvendig. Store summer, vi har jo nærmest satset hus og hjem, forteller Brit Lervik.

Far og sønn nikker på samme tid.

– Folk sa til oss at vi var galne. Da vi bygde om butikken i 2007, gikk det med 14 millioner. Så kom finanskrisen. Men det gikk bra det også, sier Knut J. Lervik.


– Merker endring hos folk

Kundene kommer fra alle kanter, men flertallet er fra Haugalandet. Det går noen ur for rundt 800.000 kroner, men mer av sorten som er langt rimeligere.

– Lokalt ser vi at også unge ønsker mekanisk urverk. De er blitt merkebevisste og strekker seg gjerne litt i pris. Vi selger en del fra 5.-6.000 og oppover. Om lag 50 prosent av salget er fra rundt 50.-60.000 kroner og oppover, sier Rolf Terje Lervik.

Mekaniske ur er også miljøvennlig, mener urmakerne.

– Ikke noe batterisvineri. Vi ser at folk i økende grad vil ha klokker som kan repareres. Der merker vi en endring hos folk.


Der kommer verkstedet inn. De hvite frakkene hos Lervik Ur reparerer klokker i et marked i vekst.

– Verkstedet er en investering. I kompetanse og kostbart utstyr. Når vi vet det er problemer med å få tak i nok urmakere i Sveits, er vi glade for å ha fått fagfolk fra Sveits til Haugesund. Så langt er rundt 10 prosent av årsomsetningen fra verkstedet, forteller Rolf Terje Lervik.

– Det er her vi hører til

I flere år hadde Lervik Ur filial på Amanda-senteret. Den ble lagt ned for rundt åtte år siden, etter 15 års drift.

– Vi hadde om lag fire millioner i omsetning på Amanda. Da vi slo alt sammen til én butikk igjen, økte vi med fire millioner i sentrum.

De har en forretning som er rigget for Paris og London, men som har funnet sin plass i Haraldsgata.

I tillegg til de to ekteparene Lervik, er også yngstesønn i familien, Karsten André Lervik, med som selger. Tredje sønn, Knut Stian Lervik, bor på Østlandet og er styreleder i firmaet.

Nettbutikken øker og det samme gjør verkstedet, men den største økningen er likevel over disk i butikken.

– Vi har aldri angret på Haugesund. Det er her vi er fra, her vi hører til, er Lervik, Lervik, Lervik, Lervik og Lervik enige om.