SAS-STREIKEN: – Det finnes mange eksempler på at selv om man møtes til nye forhandlinger, så tar det tid å komme fram til en løsning, sier Nergaard til NTB.

Hun trekker paralleller til streiken i Norwegian i 2015. Streiken varte i elleve dager og handlet også da om en del større prinsippsaker, blant annet hvilke bindinger pilotene skulle ha til morselskapet. I Norwegian-streiken var det – som i årets SAS-streik – harde fronter i mediene og flere krasse utspill i forkant av at forhandlingene startet opp igjen på dag ni.

Nærmer seg et kritisk punkt

– Da Norwegian og pilotene endelig møttes ved forhandlingsbordet, tok det rundt tre dager å få spikret en endelig avtale. I SAS-konflikten er det flere land involvert, noe som kan gjøre det enda vanskeligere å samkjøre og koordinere forhandlingene, sier Nergaard.

SAS tok mandag initiativ til å gjenoppta forhandlingene for å forsøke å få en slutt på streiken. Til tross for at Nergaard mener vi må forberede oss på at en løsning fremdeles ligger fram i tid, tror hun samtidig at situasjonen nærmer seg et kritisk punkt.

– Det virker som begge parter er interessert i å finne en løsning nå. Signaler om fare for liv og helse, og dermed en mulig lønnsnemnd, bør de ta på alvor, og det kan nok være derfor de ønsker å få litt fortgang, sier hun.

For at de skal klare å finne fram til en løsning, er Nergaard klar på at begge parter er nødt til å gi noe. Også den norske riksmekleren Mats Wilhelm Ruland oppfordrer partene til å komme hverandre i møte.

– Med så sterke parter på hver side av bordet er det usannsynlig med en blank sier til en av dem. Men akkurat hvem som må gi hva, blir kun spekulasjoner, påpeker Nergaard.

SAS taper mest ved nytt brudd

Fafo-forskeren er klar på hvem hun mener vil tape mest dersom de nye forhandlingene ikke skulle føre fram.

– Det er SAS. Denne streiken koster dem enormt mye, både i omdømme og i kroner og øre, sier hun.

Det ble brudd i forhandlingene mandag 4. juli, og om lag 30.000 passasjerer rammes daglig. SAS anslår at streiken koster mellom 100 og 130 millioner kroner per dag. Konflikten dreier seg om effektivisering av driften. SAS har opprettet underselskaper hvor piloter ansettes på andre vilkår enn i morselskapet.

SAS mener dette er nødvendig for å overleve økonomisk, mens pilotene kaller det en trussel mot den skandinaviske lønnsmodellen og en overkjøring av fagforeningene. Pilotenes hovedmål er at 560 SAS-piloter skal ansettes på samme vilkår som før de ble sagt opp under pandemien.

Nergaard er tydelig på at i prinsippsaker som dette, er det krevende å komme til enighet.

– I Norwegian-streiken var det til slutt uklart hvem som egentlig vant. Selskapet fikk gjennomslag for sin organisasjonsmodell, men måtte samtidig gi garantier for jobber. En slik løsning, der begge får noe, blir nok det vi ser i SAS-streiken også, tror Nergaard.