Gå til sidens hovedinnhold

Forvaltning av Norges kraftresursser

Terje Andre Hanssen

Konserntillitsvalgt i Elkem

Kristiansand

Artikkelen er over 2 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Norske myndigheter må forsvare grunnideen i det norske kraftregimet.

Det norske kraftregimet har utgangspunkt i en overordnet idé: At norsk vannkraft skal brukes til det beste for sysselsetting, verdiskaping og samfunnsutvikling i Norge. Dette har vært rådende politikk siden Johan Castbergs konsesjonslover fra 1909.

Vannkraften er en fantastisk ressurs, men som eksportprodukt er den en generisk råvare som konkurrerer kun på pris i et historisk volatilt og uforutsigbart marked for tiden preget av stor politisk risiko. Verdens råvarepriser er volatile og til dels synkende, mens betalingsvilligheten øker og er mer stabil for foredlede produkter.

I Energimeldingen (St Mld 25 (2015/2016)) står det «Den gode tilgangen til fornybar kraft har lagt grunnlaget for en betydelig energiforedlende industri i Norge. Regjeringen vil bygge på dette i utviklingen av nye markeder med energitjenester, ny teknologi og nye energiintensive produkter. Vi må fortsette å ta kraften i bruk, og vi skal bruke den mest mulig effektivt.»

Spørsmålet man da må stille seg er: Skal eksporten i enda større grad domineres av råvarer, eller skal vi satse på eksport av verdifulle foredlede industriprodukter basert på kunnskap, forskning og utvikling?

Kraftregime for industriproduksjon

For industrien i Norge er tilgangen på norsk kraftproduksjon av avgjørende betydning. Energi står for nærmere 30 prosent av kostnadene i Elkem. Utslippsfri vannkraft med rimelige og forutsigbare priser har vært og vil være en nødvendig betingelse for arbeidsplasser og verdiskaping i industrien. Samtidig er dette en av svært få komparative fortrinn i Norge. Norge er et høykostland. Ifølge Konjunkturrapporten for 2018 lå bl.a. timelønnskostnaden 30% over det europeiske gjennomsnittet i 2017. Hvis Norge, ulikt andre land, ikke lenger vurderer konkurransedyktige priser på kraft som en strategisk avgjørende innsatsfaktor for industrien står Norge igjen med få komparative fortrinn, og tap av verdiskaping og sysselsetting vil kunne bli betydelig.

Liberaliseringen av kraftmarkedet har kommet lengst i Norge

Norge har kommet svært langt i liberaliseringen av kraftmarkedet, sammenlignet med de fleste land i Europa. Gjennomføringen av regelverket i EUs tredje energimarkedspakke som kom i 2009 innebærer mye større endringer for de fleste europeiske land enn for Norge, som bl.a. har drevet med grensekryssende krafthandel i flere tiår. Reguleringen av kraftutvekslingen har vært gjennomført i henhold til norske bestemmelser, på markedsmessige vilkår. EU kommer nå etter, og EØS-avtalen gjør at vi må forholde oss til det europeiske regelverket for kraftmarkedet.

Norge inntar ofte en passiv holdning overfor EU, og innfører ofte regelverk derfra raskere og mer bokstavtro enn i andre land. Gitt at vi er bundet av EØS-avtalen er det imidlertid ønskelig at Norge spiller en mer aktiv rolle i utformingen av det regelverket vi må forholde oss til.

Eksport utfordrer kraftregimet

Det som nå utfordrer grunnideen i kraftregimet handler om eksport av kraft. De første kablene som ble bygget var med på å styrke forsyningssikkerheten i Norge og ble raskt nedbetalt. Imidlertid er det ikke lenger behov for styrking av forsyningssikkerheten som driver kraftprodusentenes ønske om bygging av enda flere kabler, men ønske om salg av effekt. De vil da også kunne øke prisene – fordi de vil eksportere til land som i utgangspunktet har høyere priser enn i Norge. Samtidig må norske forbrukere belage seg på å betale både for byggingen av kablene samt forsterkninger i innenlands nett.

Ideen om norsk vannkraft som balansekraft for Europa har mistet mange tilhengere den siste tiden, og det er flere forhold som taler mot frislipp av eksport av norsk vannkraft:

- Vannkraft er CO2-fritt uansett hvor det brukes. I Europa vil vannkraften stort sett erstatte gasskraftverk. Norsk prosessindustri konkurrerer med industri i Asia, Europa og Amerika som i veldig stor grad drives av kullkraft. Globalt vil det derfor være gunstigere for klimaet å sikre rammevilkårene for en bærekraftig industri i Norge, som å selge vannkraft til Europa.

- Eksportkapasiteten er relativt liten. Cedren antar at ca. 70 TWh vil kunne lagres i norske magasiner for kraftutveksling. Dette er omtrent halvparten av dagens produksjon og behov i Norge. Selv om det kan oppfattes som mye i en norsk sammenheng, er det beskjedent sammenlignet med EUs samlede forbruk på over 3000 TWh.

- Det varslede kraftoverskuddet i Norden kan være midlertidig. Atomkraft i Sverige prises ut av markedet og flere reaktorer er besluttet nedlagt. Dersom alt skal fases ut etterlates et stort behov for grunnlast i det nordiske kraftsystemet. Statnetts svenske søsterselskap Svenska Kraftnett gikk nylig ut og sa at dersom 8 av dagens 10 reaktorer fases ut vil man ikke klare å dekke etterspørselen. Et slikt risikobilde tilsier varsomhet med å legge til rette for økt eksport av kraft fra det nordiske kraftsystemet.

Istedenfor å jobbe for stadig mer eksport av kraft som råvare bør norske myndigheter styrke grunnideen om at kraften skal brukes til verdiskaping, sysselsetting og kompetanseutvikling i Norge og dermed legge til rette for økt industriproduksjon istedenfor økt salg av kraft som råvare gjennom enda flere utenlandskabler.

Hittil har Norge ligget først på liberalisering av kraftmarkedet. Når EU nå kommer etter må norske myndigheter være så aktive som EØS-avtalen tillater i utformingen av regelverk i EU som vil bli gjeldende for Norge. Innføringen av 3. elmarkedspakke er et ledd i dette og norske myndigheter må søke innflytelse der de kan for å sikre norske interesser.

Om Elkem

Elkem er en global aktør med lange tradisjoner i Norge, og har i dag en ledende posisjon innenfor produksjon av silisiumbaserte materialer. Av 6100 ansatte globalt jobber rundt 500 med FoU. Selskapet omsatte for 21 milliarder NOK i 2017. Med 3,7 TWh klimavennlig norsk vannkraft som innsatsfaktor har Elkem et komparativt fortrinn i produksjonen av metaller og materialer, som blant annet benyttes i solceller og vindmøller. 1 GWh norsk kraft brukt til å produsere Elkems silisium i Bremanger gir 200 GWh ren solstrøm i land som Kina.

Det er også ganske kjent at når vi foredler vår kraft i Norge og sender ut varer i verden, så genererer dette mer penger inn til statskassen enn om vi bare hadde solgt kraft. Når det gjelder Elkem, Alcoa Hydro og andre store arbeidsplasser , så holder også disse liv i mange andre arbeidsplasser utenfor sine porter. Disse er avhengig av at det er gunstige kraftpriser i Norge og det er også bygdene i Norge også. Sauda, Odda, Ålvik. Bremanger og Husnes kan nevnes som eksempler.

Terje Andre Hanssen

Kommentarer til denne saken