Forvaltning av skogen i Djupadalen

Resultatet av tynning, der trærne ligger igjen for å dempe veksten av andre arter, og sikre veksten til sitka-gran. 

Resultatet av tynning, der trærne ligger igjen for å dempe veksten av andre arter, og sikre veksten til sitka-gran. 

Av
DEL

KronikkDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Denne våren har vi sett hvor viktig Djupadalen er for alle i Haugesund. Det er en stor aktivitet av turgåere, joggere, syklister og barnefamilier fra morgen til kveld.

Djupadalen er byens viktigste friluftskog og friluftsområde. Haugesund kommune er skogeier, og skogbruksloven forplikter skogeier til å skjøtte skogen med hogst og nyplanting. Men ifølge Norsk skogstandard (PEFC) sin kravliste til et bærekraftig skogbruk, er det flere hensyn å ta. Det skal også legges vekt på å ivareta opplevelseskvalitetene langs stier, og i bynære områder skal friluftsinteressene tillegges stor vekt. '

Hogstform, opprydning og nyplanting må avveies opp mot allmenhetens rett til fri ferdsel. I kommunens plan for naturmangfold for perioden 2018-2026 skal det arbeides for å sikre Byheiene som et område som ivaretar og tilbyr naturmangfold, rekreasjon og stillhet. Dagens flatehogst og aktive arbeid for å øke veksten til sitka-gran står ikke i samsvar med nasjonale og lokale retningslinjer.Djupadalen er det viktigste og lettest tilgjengelige friluftsområdet for haugesunderne.

Stedet har lange tradisjoner, samtidig som bruken av området har endret seg over tid. Tidligere var det gjerne en kombinasjon av rekreasjon og skogplanting. Skogplanting ble sett på som et nyttig arbeid, og i Djupadalen startet arbeidet tidlig på 1900-tallet. Tanken var å skape en økonomisk ressurs for framtiden.

Det ble gjort et stort arbeid med grøfting og eksperimentering med ulike arter. Det ble også plantet på steder, som på grunn av terrenget, i dag aldri vil kunne bli hugget. Mange av utsiktpunktene er derfor grodd igjen.

I dag er Djupadalen først og fremst en friluftskog, der rekreasjon, trim og naturopplevelser er de viktigste aktivitetene. Det er her du kan få ditt første møte med et rådyr, du plukker årets første hvitveis eller sanker sopp om høsten. Området har et stort potensial for et mangfold av naturtyper som løvskog og furuskog, myrer, vann, bekker og kulturlandskap. Med en variasjon i naturtyper, sikres et rikt og variert artsmangfold.

I naturlig skog foregår det i tillegg et effektivt opptak og lagring av karbon fra luften.Haugesund kommune har siden skogen ble hogstmoden, tatt ut tømmer for salg med flatehogst, en metode som fremdeles blir benyttet. De fleste har nok også sett at det er tynnet i ungskogen ved Stemmen, der trærne ligger igjen i terrenget og at det er tatt ut tømmer flere steder innover langs Henning Paulsensvei. I et skogbruk der det økonomiske hensynet er viktigst, er flatehogst en mye brukt metode.

Fokuset i hogsten er på volum tømmer og et effektivt uttak av trær. Skog står for en stor andel av karbonopptaket i Norge, men skogen som karbonlager er sårbart for endringer. Når skogen hugges, stopper tilførselen av karbon til bakken. I stedet starter det en nedbrytning av det biologiske materialet, som fører til et stort utslipp av karbon i 10-20 år etter hogsten. For å ivareta disse karbonlagrene må skogen tynnes jevnlig, og lukket hogst er å foretrekke.

Det må tas ut tømmer i mindre mengder og både gamle, døde og ungetrær må få stå igjen som klynger eller som enkelt trær. Slik kan vi få til en mer naturlig skog. Dette sikrer god vekst og et langvarig opptak av karbon fra lufta. Mengden karbon som lagres i naturskog er mye større enn i en produksjonsskog.

Et forsiktig uttak av tømmer er et tidkrevende arbeid, men det kanskje kan det gjøres i samarbeid med frivillige organisasjoner, som kan selge veden til inntekt for foreningen.I flatehogst med tunge maskiner legges greiner og tretopper igjen som et tykt teppe på bakken.

Dette gjøres for å unngå at maskinene lager sår i terrenget. Samtidig hindrer det at området raskt gror igjen med lauvskog. Greinene er også med på å gi næring til jorda og sikrer god vekst til nye trær som eventuelt skal plantes.

Desverre gir tykke lag med greiner at det blir umulig for dyr og mennesker å gå i terrenget. Store områder blir liggende utilgjengelige i flere år fremover. Men kan det gjøres på en annen måte enn i dag? Skogeier har ansvar for at alle typer avfall skal fjernes etter endt arbeid. Råtnende greiner en viktig næringsressurs og et viktig leveområde for sopp og insekter. Derfor må de ikke fjernes fra området.

En løsning er å samle skogsavfallet i større eller mindre hauger. Da sikres det biologiske mangfoldet og det blir lettere for alle å gå i terrenget. Den kraftige veksten som oppstår i et hogstfelt kan holdes nede ved aktiv bruk av beitedyr som geit eller sau. Med bruk av GPS baserte gjerder, holdes dyrene enkelt til avgrensede områder.Den tette granskogen i Djupadalen er plantet sitka-gran.

Den regnes som en fremmedart som ikke hører hjemme på Vestlandet, og som vi heller ikke ønsker i norsk natur. Sitka er en art som vokser raskt og som allerede etter 10-15 år kan sette modne frø, den sprer seg raskt og konkurrerer ut andre arter. Det har lenge vært et mål å forby arter med høy spredningspotensiale og det kreves særskilt tillatelse for å plante nye områder med sitka-gran.

Fremmede arter er i dag, sammen med arealendringer, den største trusselen mot det biologiske mangfoldet. Et av de langsiktige målene må være å få fjernet alle fremmede arter fra Byheiene. Ikke som i dag, der det gjøres aktive tiltak for å fremme veksten av blant annet sitka-gran. I stedet må det satses på å få frem trær som bjørk, eik, furu eller or, som alle er hjemmehørende på Vestlandet.

Med et treslagskifte vil det bli en naturlig økning av det biologiske mangfoldet, skogen blir fremkommelig og med et rikt plante- og dyreliv. Løvtreskoger er ofte mer tidkrevende å forvalte, men dette er et arbeid vi bør ta oss tid til.Byheiene og Djupadalen er Haugesund største naturpark og friluftskog og må forvaltes på en måte som er til størst glede for byens befolkning.

Vil Haugesund kommune som skogeier ta ansvar for å sikre friluftslivet, stort biologisk mangfold, sikker karbonlagring og en hogst som er i tråd med nasjonale retningslinjer og kommunens egne planer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags