Som 15-åring i 1990 fikk jeg 400 kroner av min mor til å kjøpe meg ny vinterjakke. For 50 kroner fikk jeg meg en fin brukt jakke på Fretex, resten gikk til å kjøpe brukte vinylplater på Shabby Records. Gjenbruk er ikke noe nytt, men vi må ta steget videre.

En rapport fra Circularity Gap Report Norway viser at Norge kun gjenvinner 2,4 prosent av materialene vi forbruker. I Nederland gjenvinnes 24,5 prosent. Skal Norge øke sin sirkulære økonomi, må Haugesund bidra.

Ødeleggelse av natur og utryddelse av arter skjer i et tempo vi aldri har sett før. Derfor må vi tenke annerledes om hvordan vi bruker naturen og naturressursene. En mer sirkulær økonomi er et viktig svar på hvordan vi skal overvinne de to fundamentale krisene vi står i; klimaendringene og tap av natur.

Sirkulær økonomi har som mål å redusere bruken av ikke-fornybare ressurser, kutte bruk av skadelige stoffer, ta vare på materialene lengst mulig, minimere utslipp og energiforbruk, ikke produsere avfall, sørge for at ressursene forblir lokalt og utvikle nye arbeidsplasser.

I Haugesund er det flere grep vi kan ta for å bidra til mer sirkulær økonomi. En mulighet er at kommunen legger til rette for etableringen av et gjenbrukslager/ hus for sirkulær økonomi i Haugesund. Her kan innbyggere, bedrifter og kommunen levere brukte byggematerialer, som selges videre til en lav pris. Et slikt sted vil også kunne være et læringssted for byens innbyggere.

Vi kan også kartlegge avfall- og råvareressurser i kommunens forskjellige enheter. Målet er at kommunen ikke kaster materialer som kan gjenbrukes av privatpersoner, bedrifter, organisasjoner, i kunst og håndverk i skolen osv. På den måten blir kommunen et godt forbilde.

Vi har et stort potensial til å gjenbruke og reparere de materialene vi bruker. Derfor må vi vurdere hvilke muligheter Haugesund kommune har til å bidra til økt sirkulærøkonomi. Det kan vi gjøre i årets budsjettarbeid. Da kan vi kutte utslipp, ta vare på naturmangfoldet og skape nye grønne arbeidsplasser.