FREDSPRISEN: Klokken 11 presis kommer lederen for Nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen, ut av den velkjente døren på Nobels Fredssenter. Foran et stort pressekorps vil hun kunngjøre hvem som skal komme til Oslo i desember for å motta årets fredspris.
I år utgjør krigen i Ukraina og den spente situasjonen i Europa et dystert bakteppe. Ikke siden andre verdenskrig har en fredspris blitt utdelt mens det hersker en konflikt mellom to land som ligger så tett på Norden.
Den norske Nobelkomite deler ut fredsprisen, mens nabolandet Russland har gått til krig mot et europeisk land.
Derfor er mange eksperter spent på om Nobelkomiteen vil gi prisen til noen relatert til Ukraina-konflikten, eventuelt om komiteen velger å ikke gi ut prisen som en tydelig protest mot krig. Den kan også velge å belyse en annen viktig konflikt.
Tror på pris til regimekritikere
Prio-direktør Henrik Urdal mener det er sannsynlig at Nobelkomiteen vil peke i retning Ukraina, men at det i så fall vil være et spørsmål om hvor konfronterende man ønsker å være.
– Man kan gi den til organisasjoner som driver med humanitær innsats, eller organisasjoner som jobber med å få fakta på bordet. Men jeg tror at dersom de virkelig ønsker å setter fingeren på konflikten, så ville det være bra å gi en delt pris til Svetlana Tikhanovskaja og Aleksej Navalnyj, sier han til NTB.
De to regimekritikerne fra henholdsvis Belarus og Russland står øverst på Institutt for fredsforsknings (Prio) liste over årets favoritter.
Like bak på lista står Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ), hvor spørsmålet om mulige russiske krigsforbrytelser for tiden er under lupen.
Flere, deriblant medlemmer av EU-parlamentet, har pekt på Ukraina-president Volodymyr Zelenskyj. Dette regnes imidlertid som lite sannsynlig av en rekke årsaker, påpeker Urdal. Nominasjonsfristen var dessuten før Russlands invasjon av Ukraina.
Nedrustning, klimapris eller afghanske kvinner?
Nansens Fredssenter vil ikke peke på en spesifikk kandidat, men ser heller at Nobelkomiteen tar for seg temaet nedrustning.
– Situasjonen i Ukraina er en påminnelse om hvor viktig det er å bremse denne utviklingen, som er ganske skummel, sier kommunikasjonsrådgiver Henrik Jarholm ved Nansen fredssenter til NTB.
Men det er også mange favoritter i år som ikke er relatert til Ukraina-konflikten.
Norges Fredsråd har en klimapris øverst på sin liste over favoritter, nærmere bestemt en delt pris mellom FNs klimakonvensjon, Greta Thunbergs Fridays For Future og Sir David Attenborough.
På andreplass har de en delt pris til den afghanske kvinnerettighetsaktivisten Fawzia Koofi og den afghanske journalisten Mahbouba Seraji.
– Seraji er blitt værende i Afghanistan for å bevitne og dokumentere utviklingen. Dette er to veldig uredde kvinner. Koofi har blitt utsatt for flere attentatforsøk, men likevel fortsetter de med arbeidet sitt, sier leder av Norges Fredsråd, Oda Andersen Nyborg, til NTB.
– Fjorårets pris står seg godt
I fjor gikk prisen til sjefredaktør Dmitrij Muratov i den russiske avisen Novaja Gazeta og den filippinske journalisten Maria Ressa. De to delte prisen for sin innsats for å trygge ytringsfriheten, som er en forutsetning for demokrati og vedvarende fred, som komiteen formulerte det.
Både Muratov og Ressa har møtt stor motstand i sine hjemland i det året som har gått. Prio-direktør Urdal mener fjorårets pris står seg meget godt.
– Det er en pris som er knyttet både til journalistikk, som er et helt bærende prinsipp for demokratisk fredelig utvikling, samt utfordringene knyttet til falske nyheter og systematisk desinformasjon. Jeg mener det er en av de viktigste prisene de senere årene, sier Urdal.