Gå til sidens hovedinnhold

Fremtidens gull på Haugalandet

YTRING: I årene fremover vil det være et stort behov for yrkesfagarbeidere på Haugalandet. Den muligheten bør gripes.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det skjer utrolig mye spennende på Haugalandet for tiden, med en rekke store prosjekter som kan bidra til viktig utvikling og vekst.

Flytende havvind kan gi oss et helt nytt industrieventyr, ifølge Menon vil utbyggingen bare i vår region, gi arbeid til oppimot 7.000 personer. Om den nye batterifabrikken til Panasonic, Hydro og Equinor ender opp i Haugaland Næringspark, vil det gi 2.000 arbeidsplasser på Gismarvik.

Det landbaserte oppdrettsanlegget til Ecofisk i Espevik vil kunne gi 100 arbeidsplasser, og da har jeg ikke en gang nevnt det enorme samferdselsprosjektet Rogfast, som starter opp i inneværende år.

Disse prosjektene dukker opp fordi Haugalandet har gode lokasjoner og fordi vi allerede har mye relevant kompetanse i regionen. Men med store prosjekter vil behovet for fagkompetanse likevel øke voldsomt. Med innreiseforbudet de siste ukene, har vi med stor tydelighet kunne se hvor stort behovet allerede er for kvalifiserte fagarbeidere. Manko på norsk faglært arbeidskraft gir næringslivet store utfordringer når en ikke får tilgang på fagarbeidere fra utlandet.

For ungdommen på Haugalandet har dette en enorm oppside! Velger de en yrkesrettet utdanning, er de nærmest sikret gode jobber i fremtiden. Med lønn under utdanningen vil de også slippe å pådra seg høye studielån, og på den måten få en god start inn i etableringsfaser og voksenliv.

Et fagbrev er ikke bare en fordel ved jobbsøking og god lønn, det gir også en større trygghet i dårlige tider. NAV Nord Rogaland forventer dessuten at ledigheten i fremtiden vil ramme hardest blant de ufaglærte, men også i økende grad folk med høyere akademisk utdannelse.

Gode lærebedrifter er avgjørende for å bringe kunnskapen videre, og bidrar også til å beholde viktig kompetanse i regionen vår. I Rogaland er det nærmere 600 godkjente lærebedrifter, innenfor en rekke ulike fagområder. Hele 81,5% av alle som ønsket å bli lærlinger i fjor, fikk læreplass.

Byggopp Rogaland har i overkant av 150 lærlinger hvert år innenfor bygg og anlegg på Haugalandet, og for dem som ønsker en maritim karriere, har Maritimt opplæringskontor like mange lærlingkontrakter med rederiene i regionen.

Bedriftene på Haugalandet har mange gode lærlingeordninger. Aibel er den største private lærebedriften i Nord-Rogaland med nærmere 100 lærlinger inne til enhver tid, fordelt på to årskull. Haugaland Kraft ser også på lærlingene som sitt viktigste samfunnsansvar. I fjor ble de kåret til Årets lærebedrift innen fag- og yrkesopplæring.

Da er det selvsagt også avgjørende at det offentlige sørger for gode rammevilkår for lærebedriftene, og at kommunale anbud utformes på en måte som gjør det mulig for lokale bedrifter å levere på dem, med fortsatt krav om lærlingeandel.

Det kan synes som det de siste årene blitt overfokusert på akademiske utdannelser. Det vil selvsagt fortsatt være viktig, men det er på tide at også yrkesfagene får den oppmerksomheten de fortjener.

Det er her behovet vil være størst i årene som kommer, og det er her vi sannsynligvis vil se den største verdiskapingen og samfunnsutviklingen. Det gir enorme muligheter, ikke bare for ungdommen, men også for voksne som ønsker omskolering for å få en ny retning og mulighet.

Spre budskapet!

Kommentarer til denne saken