Gå til sidens hovedinnhold

Frihet til å velge logo?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Under overskriften «Våre eldre trenger mer valgfrihet» skriver Sveinung Stensland at regjeringen nå har innført en godkjenningsmodell som skal gjøre det lettere for norske kommuner å konkurranseutsette de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Dette ved innføring av såkalt fritt brukervalg.

Begrunnelsen om valgfrihet er velkjent. Høyre vil at du selv skal velge hvem som hjelper deg. Eller at du skal kunne velge bort de du ikke er fornøyd med. Er du ikke fornøyd med kommunen, så skal du kunne velge en privat tilbyder som kommunen på forhånd har godkjent, og få tjenesten av dem i stedet.

Et flertall i utvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester og formannskapet i Haugesund har vedtatt et høringssvar som går i mot regjeringens forslag om en godkjenningsmodell for fritt brukervalg. I høringen har vi gitt et tydelig signal om at slike ordninger ikke er ønskelig å innføre i vår kommune. Det sittende politiske flertallet vil altså ikke åpne opp for konkurranseutsetting av kommunens helse- og omsorgstjenester.

Stensland vil helt sikkert kontre med at det handler om politiske prinsipper og ideologi. Og det vil han ha et poeng i. Dette er et tema med klassiske politiske skillelinjer, noe som det kunne ha vært skrevet et helt eget innlegg om.

Men det finnes også en rekke mer faglige og organisatoriske argumenter som påpeker at fritt brukervalg i helse- og omsorgstjenester er uheldig.

Det vil eksempelvis kunne innebære:

- Økte kostnader til administrasjon, altså mer byråkrati

- En svekking av kommunens kompetanse og kapasitet

- At det vil bli vanskeligere for kommunen å drive kvalitetskontroll, all den tid vi ikke vil kunne fraskrive oss ansvaret for tjenestene som tilbys i et slikt regime.

- At det vil medføre fragmentert tjenesteyting med redusert mulighet til å samordne og samhandle i og mellom pleie- og omsorgstjenester.

Nabolandet vårt Sverige har lang erfaring med fritt brukervalg. De har innført en egen lov om valgfrihet. Regjeringen og Høyre bruker den svenske modellen som et stjerneeksempel, men er den det?

I følge rapporten «Hva bør vi lære av Sverige?», så er svaret på det et soleklart nei. Her pekes det tvert imot på at systemet for fritt brukervalg har gitt folk mindre tilgang til helsetjenester og at det har blitt større sosiale forskjeller i tilgangen til tjenester. Ikke minst poengteres det at den såkalte valgfriheten, som jo er hele intensjonen, fungerer aller dårligst for de som trenger helsetjenestene aller mest. Den fungerer faktisk så dårlig at en offentlig utredning har fremmet forslag om å unnta de aller mest skrøpelige eldre fra brukervalgsystemene. Det er fordi skrøpelige eldre pasienter ofte har et sammensatt behov for helsetjenester. De svenske brukervalgsystemene har ikke bare ført med seg en massiv kommersialisering av helsetjenester. De har også ført med seg en uheldig oppsplitting av helsetjenestene og mindre samhandling mellom tjenestene, noe som går hardt ut over dem som trenger hjelpen mest. For disse menneskene har altså den såkalte «valgfriheten» generert mindre frihet. Ikke mer.

Det er mye godt som kan sies om de kommunale helse- og omsorgstjenestene både her i Haugesund og i norske kommuner forøvrig. De er der for alle som har rett på dem. Uavhengig av størrelse på lommebok. Kloke hoder og varme hender jobber 24 timer i døgnet. 7 dager i uka. Vi hadde aldri klart oss uten dem. Det tror jeg alle er enig om.

Men de er ikke perfekte. Det skal godt gjøres.

Høyre mener imidlertid at kommunens helse- og omsorgstjenester trenger mer konkurranse for å bli bedre. Her er vi grunnleggende uenig. Eldreomsorg eller andre velferdstjenester er nemlig ikke «hyllevare» der du som «kunde» skal kunne plukke, mikse og velge det som passer deg best.

Jeg tror at eldre mennesker med behov for pleie og omsorg trenger helhetlige tjenester og samhandling.

Ikke sammenligning.

At de trenger trygghet, kontinuitet, kompetanse.

Ikke konkurranse.

For å møte framtidas utfordringer må vi som kommune fortsatt jobbe systematisk med å øke kvaliteten og kapasiteten på tjenestene. Vi må fortsatt styrke kompetansen og legge til rette for innovasjon og nytenkning. Sørge for et godt tverrfaglig samarbeid. Sikre at de ansatte har hele faste stillinger og at det nok folk på jobb. Støtte opp under fagligheten og gi ansatte tid og tillit til å gjøre en god jobb. Ikke minst må vi legge til rette for medvirkning og medbestemmelse fra både brukere og pårørende.

Vi skal ikke behandle folk som «kunder». Vi skal møte dem som mennesker.

Muligheten til velge logo på en uniform - er kanskje valgfrihet for Stensland.

Men det gir ikke mer frihet.

Kommentarer til denne saken