Hvordan «føler» man seg som jente eller gutt? Hvem legger premissene?

I det nye læreverket, naturfagboken Solaris, utgitt av Aschehoug for 3. og 4. trinn på barneskolen står det at «kjønnsidentiteten din er din egen tanke om hvem du er.»

Det biologiske og vitenskapelige blir ikke lagt vekt på, om du er gutt eller jente er bare tildelt av leger ved fødselen.

For en generasjon siden, i likestillingens navn, var det viktig å legge til rette for at jenter og gutter skulle ha like muligheter og tilgang på de samme lekene og aktivitetene. Det var ikke noe som het «jenteleker» og «gutteleker, «jentefarger» og «guttefarger».

Det førte til frie barn, som valgte det de likte og hadde interesse for, på tvers av kjønn

.Det er også det vi ønsker i dag, at de unge skal velge utdanning og jobb utfra interesser og anlegg, og det trenger ikke å ha noe med kjønn å gjøre.

Vi synes f.eks det er fint at det kommer flere menn inn i kvinnedominerte yrker, og omvendt. Det kan være berikende for arbeidsplassen.

Nå blir det derimot annerledes: «klær, hårfrisyre, hva du leker med og hva du gjør, kan vise hvilken kjønnsidentitet du har», ifølge denne naturfagboken.

Går vi baklengs inn i framtida, og plasserer barn og unge i trange båser utfra ytre, uvitenskapelige indikatorer? Da er f.eks ikke jenter lenger fri til å velge «gutteaktiviteter», og gutter ikke fri til å velge å bruke «jentefarger»! Da kan de bli vurdert av voksne, og stigmatisert av andre barn og unge som har blitt opplært til å vurdere utfra ytreindikatorer, og ikke utfra biologiske fakta. Dette kan utløse mobbing, og føre til at de blir unødvendigusikre på sitt kjønn, fordi de får så trange «rammer».

Jeg vil rope et varsko, og håper at foreldre, lærere, rektorer og barnehagelærere er våkne for dette!

Les deg gjerne opp på Foreldrenettverket.no.