Ikke godkjent sykdom

NÆRMER SEG FRISK: Inger Eriksen har ikke følt seg så frisk som nå på flere år.foto: gaute-håkon bleivik

NÆRMER SEG FRISK: Inger Eriksen har ikke følt seg så frisk som nå på flere år.foto: gaute-håkon bleivik

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

HAUGESUNDS AVIS MENER: Det er ille nok å være så syk at du knapt orker å gå rundt i ditt eget hjem. Ekstra frustrerende må det være om helsemyndighetene ikke godkjenner den sykdommen du mener du har – og i alle fall ikke den behandlingen du kjenner på kroppen at virker.

Lørdag kunne du lese om Inger Eriksen i Haugesunds Avis. 33-åringen fra Haugesund er en av mange som har møtt veggen i det offentlige når det gjelder borreliose – flåttsykdommen. Striden dreier seg om den tilsynelatende kroniske varianten av sykdommen – og langvarig og kraftig antibiotikabehandling. Det godkjenner ikke staten, og en del nordmenn har dratt til Tyskland for å få behandling.
 
Det gjorde også Inger Eriksen da lege Rolf Luneng ved Norsk Borreliose Senter ble fratatt autorisasjonen.
 
I utgangspunktet har vi stor tillit til det norske helsevesenet. Vi er skeptiske til «vindundermetoder» med udokumenterte effekter der den offentlig godkjente medisinen melder pass. Historien har vist at her er det mange som skruppelløst forsøker å tjene penger på andres ulykke. Vi er også svært bekymret for at overdreven bruk av antibiotika vil gjøre flere og flere bakterier resistente. Det vil være en katastrofe av uante dimensjoner.
 
Likevel er det grunn til å tenke seg om flere ganger når det blir så konfliktfylte forhold mellom pasientgrupper og skolemedisinen, som vi har sett i saken om kronisk borreliose.
 
Vi har sett det samme når det gjelder den kroniske utmattelsestilstanden ME. Elling Ulvestad, professor i mikrobiologi ved Haukeland universitetssykehus, har påpekt at kronisk borreliose kan bli «det nye ME», og at ME-diagnoser endres til kronisk borreliose ved positive borreliose-tester. Samtidig understreker han at det her opereres på hypotese-nivå. Bevisene mangler både hos pasientforeningene og vitenskapen. «Og i prinsippet kan pasientforeningene komme opp med like gode hypoteser som forskerne. Problemer oppstår først dersom hypotesene utlegges som sannheter uten å ha blitt testet vitenskapelig. Slik dogmatisme er like problematisk om den kommer fra en pasientforening som fra en forsker», sa Ulvestad til Dagens Medisin i fjor.
 
Løsningen er opplagt: Mer forskning. Pasientgruppene har fått mye oppmerksomhet rundt saken sin, blant annet fordi Lars Monsen er med på laget. Så kan det tenkes at en kjendis gjør de norske legene og forskerne enda mer skeptiske, men respekten for plagede pasienter bør alene sørge for at man her har et åpent sinn.
 
Og bevist eller ikke: Det gleder oss stort at Inger Eriksen og andre er blitt mye bedre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags