DAGEN: Jeg digger absurde slumpetreff og pussige tilfeldigheter. Usannsynlige sammentreff skjer så ofte at det nesten er usannsynlig at de ikke skjer. Enkelte slumpetreff får store konsekvenser for hele menneskeheten, som Erik Schøyen fint skriver om like i nærheten i dag.

Andre får avgjørende betydning for liv og familier; hvorfor man havnet der eller der, traff den eller den. De fleste tilfeldighetene har ingen betydning, utover at de får oss til å riste overrasket på hodet, forhåpentligvis med et smil om munnen. Onsdag hadde jeg en slik opplevelse.

Ei jeg gikk i klasse med på ungdomsskolen og gymnaset i Telemark, har i høst gitt ut ei ungdomsbok. Jeg har ikke sett henne på sikkert 10–15 år, men boka ville jeg lese – og gi til mine døtre som opplagt er i målgruppen for «Kampen mot superbitchene». Jeg skulle hjem fra Oslo, hadde litt tid, og fant boka i en bokhandel på Oslo S.

Jeg tar bilde av boka og spør på Facebook om en voksen og seriøs mann vil bli uglesett ved å lese den rosa ungjenteboka på flyet. På flytoget får jeg svar. Min ungdoms venninne skal også ut og fly. Det viser seg at forfatterinnen sitter på samme tog. Jeg får en artig signatur i boka. Og et smil som varer i flere dager.

PS! Det jeg liker minst med absurde slumpetreff, er at de alltid får Tottenham til å tape fotballkamper. Møkk.