HAUGESUNDS AVIS MENER: Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har fastslått at Frankrikes forbud mot niqab og burka ikke er i strid med menneskerettighetene. Med andre ord anses det ikke som en rettighet å skjule sin identitet ved å dekke til ansiktet.

Dommen har fått Frp til å børste støv av det forbudsforslaget et stortingsflertall to ganger tidligere har avvist. Regjeringspartneren Høyre er mer forbeholden og støttepartiene Venstre og KrF imot. I Ap er meningene delte.

Et fremherskende – og tungtveiende – argument for å forby plagg som dekker ansiktet gjelder kvinneundertrykkelse. Det er rimelig å anta at burkaen i de fleste tilfeller ikke er selvvalgt, men pålagt av en kultur hvor mannen har all makt.

At disse plaggene blir en barriere mot deltakelse i samfunnet og ikke minst i arbeidslivet, er ganske opplagt. Enten plaggene har en glipe eller et gitter foran øynene, hindrer de integrering. For i et åpent og fritt samfunn vil vi simpelthen se hvem vi har med å gjøre.

Å vise ansikt er en forpliktelse, slik Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland påpeker.

Det tyngste motargumentet mot et forbud går på friheten til å kle seg som man vil, og at våre liberale samfunnsverdier omfatter en respekt for kulturelle og religiøse uttrykk. I forlengelsen av dette ligger det litt snusfornuftige, men høyst gangbare prinsippet om å være varsom med å forby alt det vi ikke liker.

En annen sak er at et forbud kan fremme radikalisering i islamske miljøer, skjerpe fronter i samfunnet – og dermed vanskeliggjøre arbeidet med å bekjempe undertrykkelse og fremme integrering.

I visse situasjoner er tildekking forbudt allerede, som ved demonstrasjoner og enkelte steder i landet også i klasserommet. Kan et generelt niqab- og burkaforbud få karakter av en symbolsak og lite annet? Her kan ingen påberope seg fasitsvar. Men et spørsmål politikerne med fordel kan starte med, går på problemets omfang.

Er disse plaggene foreløpig så utbredt, og ulempene så store, at det er behov for en egen lovparagraf?

Er svaret nei, bør andre tiltak mot undertrykkelse og for integrering prioriteres.