HAUGESUNDS AVIS MENER: Den forestående kommunereformen skal gi større og mer robuste kommuner med sterkere fagmiljøer. Da forventer jeg at regjeringen gir dem full råderett over bygging i strandsonen, sier Frp-politikeren Helge André Njåstad, som er leder av Stortingets kommunalkomité.

I Aftenposten i går fremholder han at lokalpolitikere vil klare å veie hensyn mot hverandre og dermed fremme en balansert utvikling. At lokalt skjønn overprøves av «tilfeldige byråkrater» sentralt, er udemokratisk, mener Njåstad – som her begir seg inn på et tradisjonsrikt stridsområde i norsk politikk.

Strandsonen og jordvernet har vært tilbakevendende temaer i spenningen mellom statlige mål og kommunalt selvstyre. Strandloven kom i sin tid som et svar på en sterk byggevirksomhet uten helhetlige hensyn, med miljøet og allmennheten som tapere.

At dette var et kommunalt ansvar – og i ettertid fremstår som lokale feiltrinn – lar seg ikke benekte. Men verden er ikke enkel: Etter over 20 år med strandlov og ti år med såkalte rikspolitiske retningslinjer for strekningen Østfold–Hordaland, påpekte Riksrevisjonen en fortsatt økende tilvekst av bygninger på feil side av det lovfestede 100-metersbeltet.

I den nye plan- og bygningsloven innskjerpes både vilkårene for bygging i – og kommunenes ansvar for å sikre allmennhetens tilgang til – strandsonen, men fremdeles uten noen nedgang i byggetillatelser og dispensasjoner. En markant, og fornuftig, endring var derimot differensieringen mellom pressområder og landet for øvrig; Oslofjorden og Sørlandskysten trenger unektelig strengere regler enn Lofoten og Helgelandskysten.

Trolig bør lovverket bli mer differensiert også ved å forenkle saksbehandlingen for mindre endringer og utvidelser. Men dette kan innføres uavhengig av beslutningsnivå og kommunestørrelse. Generelt sett blir det feil utgangspunkt dersom man mener at det år om annet bygges for lite på svaberg og matjord, slik Njåstads utspill lett kan peke mot.

Og forskjellen på en «tilfeldig byråkrat» og for den saks skyld tilfeldige konstellasjoner i et kommunestyre, er at førstnevnte forvalter nasjonale, helhetlige mål for arealbruk og miljø. Overføring av makt til lokale organer bør skje innen samme ramme – for å unngå fortidens feiltrinn.