1 Jordskokk: Jordskokken ligger i jorden gjennom vinteren, når kulden slipper taket passer Turid Solgård på å få opp litt flere.  2 Middag eller chips?: Det blir jordskokk til middag hos både Regine Salehpour og Grethe Vangsnes denne dagen, eller kanskje blir det jordskokkchips.  3 GRØNNKÅL: Grønnkål er en populær og næringsrik grønnsak, og den kan høstes direkte fra åkeren gjennom vinteren. 4 TEXASBYEN: Kjøkkenhagen ligger sør for rekkene med boligene som utgjør Texasbyen. Her kan barna boltre seg med dyrking av sine favorittgrønnsaker. 5 BARNAS KJØKKENHAGE: I barnas kjøkkenhage er det ikke bare plantekasser i spreke farger og gamle bildekk, men også en seng blir brukt som plantekasse. I bakgrunnen står et gammelt prydepletre, eplene kan blant annet brukes til å lage gele. 6 KOMPOST: Turid Solgård er spesielt opptatt av varmkompostering, her gjør hun klart for å kaste dagens matavfall. Foto: Ingeborg Kringeland Hald

I Texasbyen er det lov å gå på slang

Midt i Haugesund ligger Texasbyen. Her er det lov å gå på slang dersom du ikke ødelegger noe. Her graver de fram spiselige skatter hele året. Også i januar.
Av
Publisert
DEL

Det er kuldegrader i luften og tele i bakken, men miljøentusiast Turid Solgård er i kjøkkenhagen i Texasbyen og høster grønnsaker til middagen. Hun liker kortreist mat og miljøvennlige alternativer.

Kjøkkenhagen ligger sør for rekkene med boligene som utgjør Texasbyen i Haugesund. Her kan barna boltre seg med dyrking av sine favorittgrønnsaker.

Kjøkkenhagen ligger sør for rekkene med boligene som utgjør Texasbyen i Haugesund. Her kan barna boltre seg med dyrking av sine favorittgrønnsaker. Foto:

Her om dagen høstet hun rosenkål og timian til middagen, men jordskokkene måtte vente, bakken var for hard for spaden. I dag derimot gir frosten rundt de hvite knollene litt slipp.

Jordskokken venter i det øverste  jordlaget. Tele i jorden er ikke noe problem oppbevaringsmessig. Knoller som ikke blir tatt opp blir til nye planter til våren.

Jordskokken venter i det øverste jordlaget. Tele i jorden er ikke noe problem oppbevaringsmessig. Knoller som ikke blir tatt opp blir til nye planter til våren. Foto:

– Jordskokk er en fantastisk grønnsak, smiler hun.

– Jeg bruker den aller mest til chips. Det er bare å vaske den, sneie opp med en ostehøvel, steike i olje og salte. Men det går også an å bruke den i potetmos, lage puré eller suppe. Vil dere ha jordskokk, roper hun til julemarkedgeneral Grethe Vangsnes og venninnen, Regine Salehpour, som kommer forbi. Og det vil de selvsagt.

«Jeg bruker den aller mest til chips. Det er bare å vaske den, sneie opp med en ostehøvel, steike i olje, og salte»

– Vi har et stort felt med felles jordskokk. Ellers kan vi som bor i Texasbyen få hvert vårt lille jordstykke til å dyrke på, og så bytter vi grønnsaker, frukt og bær oss imellom. Og blir det noe igjen gir vi det bort til andre som vil ha.

Grønnkål er en populær og næringsrik grønnsak, og den kan høstes direkte fra åkeren gjennom vinteren.

Grønnkål er en populær og næringsrik grønnsak, og den kan høstes direkte fra åkeren gjennom vinteren. Foto:

– Selv har jeg blant annet jordbær, jordbærrabarbra, løk, poteter, rødbeter og salat, inkludert ruccola. Og så har jeg et rosetre, men jeg er aller mest interessert i spiselig. Urtene mine, som for eksempel timian, har jeg hatt i mange år. Jeg er ikke så flink å så fra frø, og jeg kjøper som regel småplanter, eller bytter med andre.

Vinterhøsting

– Av grønnsaker som en høster inn om vinteren er jordskokk, rosenkål og grønnkål, inkludert palmekål, noe av det mest anvendelige, men enkelte år går det også an å høste en del urter, som timian og persille, og spirene av hvitløken som ble satt i høst kan høstes underveis. Jordskokken ligger i jorden, den holder seg best der, og så er det bare å spa opp etter behov. Grønnkål og rosenkål høstes også direkte fra åkeren etter hvert som det trengs.

Kompostering

I Texasbyens kjøkkenhage er varmkompostering av matavfall noe av det viktigste, kompostjorden gir super næring til plantene. Turid Solgård er primus moter med lang fartstid innen miljø, blant annet fra Grønn Hverdag. I dag driver hun sitt eget firma, Miljøgilli, der hovedfokuset er på foredrag og kurs om hvordan en kan gjøre det å ta vare på miljøet til noe gøy, enten det gjelder kompostering eller dyrking av sin egen kortreiste mat. Om ikke lenge skal hun holde foredrag om varmkompostering for Haugesund hagelag, det å lage god jord er noe hagefolk er spesielt interessert i.

Turid Solgård er spesielt opptatt av varmkompostering. Her gjør hun klart for å kaste dagens matavfall.

Turid Solgård er spesielt opptatt av varmkompostering. Her gjør hun klart for å kaste dagens matavfall. Foto:

– Jeg begynte ikke med kompostering på grunn av miljøet, innrømmer hun, – jeg begynte fordi det ble mye matrester og jeg hadde lyst til at det som ikke kunne spises skulle komme til nytte.

Miljøengasjementet kom etterpå. Det er fantastisk å se hvor fort matavfallet omdannes til god jord, forteller hun mens hun rører energisk rundt i kompostbingen.

– Jeg lager en grop som jeg kaster avfallet ned i, så dekker jeg til. Bruker ikke strø hver gang, bare om det blir for fuktig. Jeg liker å blande for å få en bedre konsistens, og for at jorden ikke skal bli råtten. Hun åpner enda en av beholderne.

– Se her, denne beholderen har stått urørt i 14 dager, allerede er jorden klar til ettermodning. Om noen få måneder kan den brukes til jorddekke, og jordforbedring. I år skal jeg bruke kompost til å forbedre jorden for rødbetene, de ble små i fjor.

Men bokashi, som den siste tiden har blitt en veldig populær komposteringsmetode, bruker hun ikke.

– Bokashi er vel og bra, sier hun ettertenksomt, – og det er kjempefint som jordforbedringsmiddel, men alt utstyret, inkludert strø, må foreløpig bestilles fra utlandet, og det synes jeg ikke er særlig miljøvennlig. Jeg vil ha noe som er kortreist. Når det er sagt så er jo denne komposteringsmetoden fin for små husholdninger, også for folk som ikke har hage.

Gleden ved å dyrke

– For meg betyr det alt å ha en kjøkkenhage å grave i, og spesielt det å kunne dyrke egen mat. Det lærer meg mye, og er kjempegøy. Dessuten er det viktig å pleie jorden vi går på. Jeg kommer jo opprinnelig fra restaurantbransjen, og elsker å lage mat.

– Her i kjøkkenhagen i Texasbyen er det dessuten et veldig godt miljø, foreløpig er det bare fem, seks familier som bruker varmkomposteringsmulighetene, men vi kommer til å bli flere. Det er vel totalt 20-30 familier av de 101 husstandene som er her, som er engasjert i kjøkkenhagen, og barna har sin egen hage.

I barnas kjøkkenhage er det ikke bare plantekasser i spreke farger og gamle bildekk, men også en seng blir brukt som plantekasse. I bakgrunnen står et gammelt prydepletre. Eplene kan blant annet brukes til å lage gele.

I barnas kjøkkenhage er det ikke bare plantekasser i spreke farger og gamle bildekk, men også en seng blir brukt som plantekasse. I bakgrunnen står et gammelt prydepletre. Eplene kan blant annet brukes til å lage gele. Foto:

– Mange bruker kjøkkenhagen som rekreasjon, og det er lov å gå på slang, så lenge en ikke ødelegger noe. Vi låner dette området av kommunen, mot at vi holder det giftfritt, og jeg vet om familier som flytter hit nettopp på grunn av kjøkkenhagen. Noe av den store gleden ved å forbedre og ta vare på jorda er at vi får god og ren mat. Jeg fant faktisk akkurat det første brevet jeg sendte i forbindelse med etableringen av hagen, det var datert 12. september 1996, så vi har holdt på en stund.

Artikkeltags