Har du fått solstikk, Kenneth Nordbø?

Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet fine sommerværet vi har hatt de siste ukene har gitt ulike utslag. Mens de fleste har søkt til sjøen for å kjøle seg ned, har Kenneth Nordbø fra Sandve på Karmøy forfattet et leserinnlegg fylt av eder og galle mot Haugesund og hvor han konkluderer med at: «Haugesund-politikerne burde skjemmes hver dag resten av livet, i alle fall resten av sommeren.»

Bakgrunnen for denne kraftsalven er Nordbøs påstand om at politikerne i Haugesund skal ha startet en prosess for å få Fastlands-Karmøy innlemmet i Haugesund. Men det er da ikke riktig. Denne prosessen ble startet av regjeringen – ikke av Haugesund kommune.

Nordbø påstår videre at: «Haugesund kommune fikk tilbud om fastlandsdelen av det som ble Karmøy kommune i 1965. Da ville ikke Haugesunds politikerne ha dette området.»

Dette er feil Kenneth Nordbø. Haugesund fikk aldri et slikt tilbud. Jeg synes det er leit at det stadig dukker opp feilinformasjon når det gjelder forholdet mellom Haugesund og Karmøy. Ettersom det her er en del misforståelser, tillater jeg meg å forklare noe av bakgrunnen for dannelsen av Karmøy kommune.

Da Kommuneinndelingskomiteen (også kalt Schei-komiteen) i juni 1962 avga sin endelige innstilling for kommunene i Rogaland, var de svært så forsiktige når det gjaldt Karmøy. Komiteen foreslo at antall kommuner på Karmøy ble redusert fra syv til fire. Skudeneshavn burde bli en del av Skudenes, mens Kopervik burde gå inn i Stangaland. Videre foreslo komiteen å slå sammen Torvastad og Avaldsnes til en kommune, mens Åkra skulle fortsette å være egen kommune.

Innstillingen fra Kommuneinndelingskomiteen når det gjaldt Karmøy var både merkelig og lite framtidsrettet. Da komiteen gav sin innstilling, i juni 1962, hadde det nemlig vært kjent i nesten ett år at Hydro ville legge byggingen av sin aluminiumsfabrikk til Karmøy.

Etableringen av Alnor var nettopp årsaken til at regjeringen valgte å snu opp ned på innstillingen fra Kommuneinndelingskomiteen når det gjaldt Karmøy. I tilrådingen fra Kommunal- og arbeidsdepartementet (St.prp. nr. 26, godkjent i statsråd 1. november 1963) heter det blant annet følgende:

«I og med at alle 7 Karmøy-kommuner blir yrkesmessig og økonomisk interessert i det nye anlegg, vil det skje en naturlig utvisking av de tidligere kommunegrenser. Skulle disse da formelt opprettholdes, måtte det etableres et omfattende interkommunalt samarbeid for å løse de oppgaver som følger med den næringsmessige omlegging.»

Da departementet la fram Kommuneinndelingskomiteen innstilling for de berørte kommunestyrene og fylkesutvalget våren 1963, ba de også om en uttalelse om en eventuell full sammenslåing av Karmøy-kommunene.

To av kommunestyrene på Karmøy var sterkt imot planene om sammenslåing. Da saken var oppe til behandling i Torvastad kommunestyre i mai 1963, ble det gjort enstemmig vedtak mot en storkommune på Karmøy. Kommunestyret var delt på midten når det gjaldt synet på en sammenslåing med Avaldsnes. Torvastad begrunnet sitt syn med at de anså seg som en forstadskommune til Haugesund. Kommunikasjonene var rettet mot Haugesund, og Torvastad mente de hadde lite samband med de midtre og sørlige deler av Karmøy. Dessuten løste kommunen mange av sine oppgaver i samarbeid med Haugesund. Da saken kom opp til ny behandling i september samme år, stemte 13 av 15 representanter for å opprettholde Torvastad som egen kommune, men hvor Torvastad fikk overta den delen av Avaldsnes som lå på fastlandet. Hvis ikke det gikk, anbefalte 14 av 15 representanter at både Vibrandsøy og Norheim ble lagt til Haugesund.

Avaldsnes kommunestyre gjorde i mai 1963 enstemmig vedtak om å gå sammen med Torvastad. Når det gjaldt synet på en felles kommune på Karmøy, gikk det samme kommunestyret enstemmig imot et slikt forslag. De gikk også sterkt imot at de tre skolekretsene på østsiden av Førresfjorden (Stegaberg, Førre og Gismarvik) skulle tilfalle den nye Tysvær kommune.

De øvrige fem kommunene på Karmøy var mer positive til en full sammenslåing. Den 23. mai 1963 uttalte Kopervik bystyre med stort flertall (16 mot 3) at Karmøy burde bli en kommune. Det samme vedtaket fattet nabokommunen Stangaland (13 mot 4). Kommuneinndelingskomiteen hadde foreslått at Åkra fortsatte som egen kommune, og den 23. april 1963 uttalte kommunestyret i Åkra at de støttet det forslaget. Subsidiært gikk kommunen inn for full sammenslåing av alle kommunene. Kommunene Skudenes og Skudeneshavn fattet i mai 1963 begge enstemmige vedtak om at de ønsket full sammenslutning av de syv kommunene.

En av de viktigste årsakene til at Kommuneinndelingskomiteen ble satt ned, var de store endringene i kommunikasjonsforholdene som landet hadde vært gjennom siden de fleste kommunegrensene ble fastlagt. Mens det tidligere var sjøen som bandt folk sammen, var det nå veiene som bandt dem sammen. Deler av både Torvastad og Avaldsnes lå på fastlandet. Det ville derfor vært i komiteens ånd at disse arealene ble overført til enten en ny fastlandskommune eller delt mellom Haugesund og nye Tysvær kommune. Dette synet ble fremmet av et nesten enstemmig kommunestyre i Torvastad og et lite mindretall i Avaldsnes. Da fylkesutvalget hadde saken oppe til uttalelse i august 1963, støttet de forslaget om en kommune på Karmøy, men mente samtidig at Fastlands-Karmøy burde slås sammen med Tysvær kommune. Et av medlemmene i kommunalkomiteen, Bjarne Undheim (Sp), støttet dette synet da saken ble fremmet for Stortinget i 1964:

«Denne medlemmen (Undheim) meiner som fylkesutvalet at Karmsund er den mest naturlege grensa for den nye storkommunen. Ein stor del av folket på Avaldsnes fastland ønskjer å verta lagt til ein høveleg fastlandskommune, og er i alle tilfelle sterkt imot den delinga av fastlandsområdet som det er gjort framlegg om i proposisjonen. Torvastad-området på fastlandet, Norheim krins, høyrer naturleg til Haugesund, og folket i denne krinsen ønskjer mest samrøystes å verta lagt til Haugesund. Dette er og i samsvar med eit samrøystes vedtak i Haugesund formannskap og eit vedtak mot 1 røyst i Torvastad kommunestyre.

Denne medlemmen vil derfor ta opp framlegg om at Norheim krins av Torvastad vert lagd til Haugesund, og at fastlandsområdet i Avaldsnes vert slått saman med Tysvær kommune. Dette siste vil gje ein kommune med ca. 4.000 innbyggjarar og med eit godt og variert næringsliv.»

Representanten Undheim nådde ikke fram med sitt syn, og i april 1964 gjorde Stortinget vedtak om at de syv kommunene på Karmøy skulle slå seg sammen til en kommune. Fra Torvastad ble Vibrandsøy overført til Haugesund, mens kretsene Stegaberg, Førre og Gismarvik, gikk fra Avaldsnes og inn i den nye Tysvær kommune.

I midten av mai 1964 var samtlige representanter fra de syv kommunene samlet for å bli enig om navn på den nye storkommunen. 112 representanter stemte for Karmøy, mens 25 stemte for Karmsund. Et klart flertall for Karmøy med andre ord.

Haugesund takket aldri nei til å overta deler av Fastlands-Karmøy, men kommunen var heller ikke ivrige i den prosessen. Det skyldes i hovedsak at Haugesund noen år tidligere (fra 1958) overtok Skåre kommune. Det var et stort økonomisk løft for Haugesund den gang, og lysten på å overta en ny landkommune var moderat.

I stedet for å bruke tiden på å spre negative tanker, bør vi som bor i Haugesund og Karmøy ha i minne at våre to kommunene har lange tradisjoner for å samarbeide til innbyggerne beste. Vi har samarbeidet om alt fra arbeidsplasser og samferdsel til skole og helsetilbud. La oss fortsette med det. Skulle det komme en ny hetebølge, så ta deg en dukkert på den flotte Sandvesanden. Der har jeg vært – en fantastisk flott strand hvor du på fine dager kan treffe folk både fra Karmøy og Haugesund.

Fra Haugesund tillater jeg meg å ønske god sommer til alle på Karmøy.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags