I år 872 stod slaget ved Hafrsfjord. Harald Hårfagre vant sin seier og samlet Norge til ett rike. Snorre Sturlason skriver i sin saga om Harald Hårfagre at da han døde, ble han hauglagt på Haug ved Karmsund. Snorre oppsøkte Haralds grav på en av sine reiser i Norge. Hans beskrivelse av gravstedet leder oss til det sted som i dag heter Gard i Haugesund. Snorre skriver blant annet at gravsteinen på kong Haralds grav er tretten og en halv fot lang og nesten to alen bred.

I 1872 ble Haraldstøtten reist på Haralds grav til minne om Norges samling. Så vidt jeg forstår skal det markeres at det er 1150 år siden slaget ved Hafrsfjord og 150 år siden Haraldsstøtten ble reist i 2022.

I den forbindelse vil jeg lede oppmerksomhet mot et maleri malt av den kjente Haugesundsmaleren Ole Frøvig i 1923. Maleriet har tittelen Haugetunet. På bildet ser man en lang stein som ligger foran inngangspartiet til bygningen til venstre på bildet. Steinen er trappetrinn for fire inngangsdører.

Min venn Jan Hauge fortalte meg for en tid siden at hans far, Finn, hadde fortalt at den stein som markerte Harald Hårfagres grav og som Snorre beskriver, befinner seg på maleriet til Frøvig. Kan det stemme?

Snorre oppgir størrelsen på steinen i fot og alen. Størrelsen på disse måleenhetene har variert gjennom tidene. På den tid Snorre besøkte graven antar man at lengden av en fot var 31,6 cm. Dette betyr at steinens lengde omregnet vil være ca 4,3 meter. Det kan stemme med lengden på den stein vi finner på bildet. Konklusjonen trekkes på bakgrunn av at det er fire inngangspartier ved steinen. Hver av disse antas å ha en bredde stor ca. 60 cm. I tillegg kommer lengde på veggen mellom dørene. Også bredden kan stemme med Snorres beskrivelse. En alen var 47,4 cm. En bredde på nesten to alen skulle da tilsi at steinen var ca. 85 cm. bred.

Jeg finner at teorien om at steinen på Ole Frøvigs bildet stammer fra Harald Hårfagres grav er mulig, ja kanskje sannsynlig. Målene stemmer overens med Snorres beskrivelse av bautasteinen som en gang stod på Harald Hårfagres grav.

Steinen lå på Haugetunet i 1923. I dag er steinen borte. Kan den oppspores? Kan den være murt inn i en grunnmur? Det ville vært en fantastisk begivenhet dersom steinen kunne fremskaffes til det kommende jubileet.

Halvor Urrang Simonsen