Hvis Haugesund var en person, og et år et liv, ville Haugesund i august ha sin første store forelskelse. Det er da Haugesund opplever at det finnes følelser og stemninger på et høyere nivå enn det gode gjennomsnittet. Når liv og latter bølger gjennom byen.

I år er det som om byen bryter ut av en ekstra pietistisk oppvekst og hopper ut av et trangt barnerom med covidgrå vegger. Det er fritt fram.

Onsdag kveld svinger Sildajazzen i gang med Silya ute og Timbuktu inne. Det er fest.

Så gir festivalen videre et rikt og fyldig program. Her kan de fleste finne gode opplevelser. Enkelte konserter er utsolgt, og så får vi se etterpå hvordan festivalledelsen har klart å balansere hensynet mellom det spisse jazzpublikummet og de større folkemengdene. George Foreman sammenlignet boksing og jazz, og konkluderte at «dess bedre den var, dess mindre blir den verdsatt». Med finvær og festival blir det uansett en fest, og vi håper både konsertarrangører og serveringssteder får lyse dager etter mørke år.

Og så er jo dette bare starten på festivalmåneden. Neste helg sklir vi over i Filmfestivalen og Amanda-utdeling. Norges største og beste filmfestival arrangeres for 50. gang. Det betyr ekstra festivitas.

Norske og nordiske filmstjerner strømmer til byen, sammen med mer «usynlige» fagfolk som løftes fram og får sin velfortjente heder.

Mørke saler fylles av lokale og tilreisende filmentusiaster.

Byens puls går fort og hardt.

Kanskje som dunkingen fra en gammel båtmotor du kan oppleve under Havnedagene som også arrangeres neste helg.

Fredagen etter smeller det i Vangen når DumDum Boys rocker bladene av trærne, og Cezinando og flere sørger for at haugalendingene går inn i høsten både slitne og energiske.

Bruk byen! God fest!