På hils med hele Haugesund

SKAL DET VÆRE NOE MER? Ingebjørg Grindheim har jobbet i kiosken på Edda i 29 år. Hun har ingen planer om å slutte. Foto: Grethe Nygaard

SKAL DET VÆRE NOE MER? Ingebjørg Grindheim har jobbet i kiosken på Edda i 29 år. Hun har ingen planer om å slutte. Foto: Grethe Nygaard

Artikkelen er over 3 år gammel

Verken alder, lang kjøretid får Ingebjørg Grindheim til å gi seg på Edda kino.

DEL

INTERVJUET: Det hadde vært mer enn forståelig om hun hadde vært inne på tanken om å trekke seg tilbake nå.

65 år gamle Ingebjørg Grindheim bruker en snau time på å kjøre fra hjemmet i Nedre Vats til Edda kino i Haugesund sentrum. På grunn av helsen jobber hun 50 prosent. Og forrige lørdag vant hun jammen én million i lotto.

Men å gi seg? Ikke tale om.

– Å, nei. Jeg trives så godt her på Edda at de nok må bære meg ut for å bli kvitt meg, sier hun med et smil.

Grindheim er en av dem du har inntrykk av kjenner «hele» byen. Og om hun ikke kjenner alle, er hun så definitivt på hils med flere enn de aller fleste av oss noen gang kommer til å bli.

Det har sin naturlige forklaring. Grindheim har i 29 år jobbet i kiosken på Edda kino. Det er svært få hus i vår region som trekker flere gjester enn nettopp Edda. Sånn cirka 200.000 årlig – år etter år.

Stadig nye generasjoner kommer til, og stadig nye folk å snakke med før de forsvinner inn i salene.

Det er unødvendig å presisere at 65-åringen liker å treffe mennesker.

– Er du god til å huske fjes?

– Ja, jeg er rimelig god på fjes. Det står verre til når det gjelder å huske navn, sier hun.

I et tidligere intervju med Haugesunds Avis har Grindheim fortalt om hvor givende det har vært å ha en arbeidsplass som alle kommer til for å ha det gøy.

– Og så må du få med hvor fantastisk det er å få lov til å jobbe så tett på så mange ungdommer opp gjennom årene. De er så høflige og kjekke, en fornøyelse å møte dem, mener hun.

Hvordan har det seg så at haugesunderen havnet på Edda? Vi må tilbake til 1988 for å finne svaret.

– Egentlig var det helt tilfeldig. Det ble annonsert etter en ny bestyrer av kiosken. 45 søkte på jobben, og jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få den, men jammen gikk det bra. Før jeg begynte på Edda hadde jeg blant annet jobbet for Husquerna, en stund hadde vi pølsebod i Skjoldavegen og vi drev også gatekjøkken på Norheim.

29 år senere sier det seg selv at hun ikke angrer på at hun takket ja til jobbtilbudet hun fikk på tampen av 80-tallet.

– Men jeg har jo vært lei noen ganger. Å ha kinoen som arbeidsplass betyr mye kvelds- og helgejobbing. Da jeg drev kiosken selv jobbet jeg annenhver helg, og det setter en del begrensninger på hvor sosial man kan være. Jeg hadde da også permisjon ett år, men jeg kom altså tilbake igjen. Jeg trives veldig godt her, det har vært en fantastisk arbeidsplass.

– Har jobben endret seg mye i løpet av disse årene?

– Å, ja. De første årene hadde vi kafé her. Lenge drev jeg kiosken for Freia, de siste årene har Haugesund kommune overtatt ansvaret for kinokiosken. Som ellers i arbeidslivet har også vi vært gjennom nedskjæringer. Selv om det har vært vanskelig synes jeg kinosjef Marit Sætre Færevåg har vært veldig flink til å informere om hva som skjer – og å ta vare på folk.

Praten med Grindheim foregår naturlig nok på Edda. Hun har en liten halvtime før hun skal på kino med sin vanlige tirsdagsgjeng klokken 11.30, denne gang for å se «Jackie»

– Jeg var faktisk interessert i film lenge før jeg begynte på Edda, i starten var jeg veldig begeistret for Bette Davies sine filmer. Før kunne jeg se absolutt alt, også skrekkfilmer. Det er ikke så aktuelt nå, de siste årene har jeg fått stadig større sans for gode dokumentarer.

– Har du noen favorittfilm?

– Jeg likte veldig godt «De urørlige». Den viser blant annet at det ikke er nødvendig å ha en lang utdannelse for å kunne gjøre en god jobb, sier hun.

Det er på tide å avslutte. Dørene åpnes til salen Grindheim og venninnene skal inn i. Men etterpå setter hun seg ikke i bilen for å kjøre til Nedre Vats, hvor hun og ektemannen Gunvar har bodd i hans barndomshjem de tre siste årene.

Nei, hun skal jo på jobb. I kiosken på Edda.

Artikkeltags