Bygget opp en knekt organisasjon

Kjell Gunnar Larsen gjør seg klar til å framføre sin forklaring.

Kjell Gunnar Larsen gjør seg klar til å framføre sin forklaring. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

I første del av sin forklaring i retten onsdag formiddag, ga Kjell Gunnar Larsen et bilde av sitt politiske engasjement og hvordan han var med på å bygge opp SOS Rasisme.

DEL

HAUGESUND: Kjell Gunnar Larsen ble valgt inn i landsstyret i 1991.

- I 1992, meldte organisasjonen inn 299 tellende medlemmer. Dette utløste svært liten støtte. I 1993 ble det ikke levert søknad om støtte. Organisasjonen lå med knekt rygg. Vi hadde som mål, at vi skulle komme inn under støtteordningen, med 1.500 medlemmer før 1/11.

Vi klarte i 1994 å få 1.738 medlemmer. Det ga 404.242 kroner i samlet statsstøtte i 1994. Organisasjonen hadde 25 lokallag, sa Larsen.

- 2001 hadde vi  4.277 tellende medlemmer, 64 lokallag.

- Det var avgjørende med statsstøtte for å kunne drive organisasjonen. Derfor var det viktig å komme i gang med vervingen siden vi hadde ramlet ut av støtteordningen. Vi bygde opp en knekt organisasjon, sier Larsen. .

Politisk aktiv

Larsen begynte sitt politiske engasjement 15 år gammel.

- Våren 1971 ble jeg med i Unge Høyre, men jeg utviklet meg mot venstre. Sommeren 1971 kom jeg fram til at kapitalismen var en dårlig ide, og satset på sosialisme.

Etter to år på gymnaset begynte Larsen å jobbe ved Hydro Karmøy. Han ble senere fagforeningssekretær i Alnor og etter hvert fagforeningsleder. I seks år var han hovedtillitsvalgt.

Svekket tillit

SOS rasisme ble startet i Norge i 1985. En av initiativtakerne var tidligere SV-leder Kristin Halvorsen.

- SOS Rasisme en stor suksess. Man den store bevegelsen datt sammen i løpet av ikke så veldig mange år, sier Larsen.

Haugesund SOS Rasisme ble etablert i 1987. Larsen var ikke med på oppstartmøtet. 

- Jeg betalte medlemskap 1988/89. Jeg begynte å gå på møtene og engasjerte meg. Sammen med andre begynte vi å bygge organisasjonen. Vi hadde faste møter hver onsdag. De som møtte var de som drev aktiviteten og bestemte hva som skulle gjøres. Vi var en fast aktivistgjeng. I 1989 fikk vi fast kontor. I løpet av tiden, oppdaget vi som var aktive, at sentralleddet i organisasjonen var svakt. Fikk ikke info eller innbydelse til møter.

Vi i Haugesund var sterke, og ønsket å gjøre noe på landsplan. Vi arrangerte landskonferanse, og våren 1993 holdt vi kirkeasylkonferanse. Det var et stort behov for dette. Folk kom fra hele landet.

Tilliten til SOS Rasisme sentralt forklarte Larsen at var svekket.

- Sentralleddet hadde ikke adresseliste over lokalleddene. Tilliten til brøt sammen, i løpet av natta – laget «Vårt alternativ» - forslag til arbeidsplan og hvordan vi skulle organisere oss. Vi sendte forslaget til landsmøtet via landsstyret. Arbeidsutvalget i Oslo reagerte med å trekke seg umiddelbart. Alle, bortsett fra tre i landsstyret hadde trukket seg. Vi konstituerte oss og avholdt landsmøte. Landsmøte ble avholdt i samsvar med vedtektene. Alle lokallag fikk innkalling, sa Larsen.

Artikkeltags