Eleven på bakerste rad

Undervisning: Lærerens undervisning når sjelden fram til Malin, den forsvinner ut i småsnakk og uroligheter, skriver innsenderen. 
illustrasjonsFoto: Lise Åserud / SCANPIX

Undervisning: Lærerens undervisning når sjelden fram til Malin, den forsvinner ut i småsnakk og uroligheter, skriver innsenderen. illustrasjonsFoto: Lise Åserud / SCANPIX

Av og
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

DEBATTINNLEGG: På den bakerste pulten inni hjørnet i klasserommet sitter Malin. Hun fikk tildelt denne plassen første skoledag og var ikke særlig fornøyd med det. Hadde Malin fått velge selv hadde hun sittet på den fremste pulten midt i klasserommet, rett foran tavlen.

Nå sitter hun mot sin vilje bakerst, gjemt bort inn i et hjørne hvor hun ikke kan se særlig av tavlen. Det er bare noen uker siden Malin begynte på ungdomsskolen, men hun har allerede merket at klassen har sine utfordringer. I Malins klasse er det mange som liker å vise seg fram, og ikke på det faglige plan. Allerede har det brutt ut slåsskamp i klasserommet, og mobbing foregår hver eneste dag.

Når læreren snur ryggen til, kastes det penner på «hun stygge» i klassen. På bakerste rad sitter Malin og prøver å fokusere på skolearbeidet. Lærerens undervisning når sjelden fram til henne, den forsvinner ut i småsnakk og uroligheter. Undervisningen brytes stadig opp av kjeft og tilsnakk til de som sitter foran. Når læreren er ferdig på tavlen er det tid for å gjøre oppgaver.

Malin lærte allerede første skoledag å stikke fingrene i ørene så hun kunne få arbeidsro til å fokusere på skolearbeidet. Bråket som foregår når læren står ved tavlen fordobler seg alltid når det skal gjøres oppgaver en og en. Malin sitter fokusert i sin egen boble der hun kun hører suset fra klassen som trenger inn under fingrene hennes og inn i ørene. Hun leser oppgaven og innser at hun ikke forstår. Hva skal hun gjøre? Hun vet læreren har gått gjennom det på tavlen, men det nådde ikke fram til bakerste rad.

Klar for å gjøre oppgaven rekker Malin hånden i været. Der blir hun sittende. Læreren går til den første gruppen som roper høyt og ber dem roe seg. Deretter går hun videre til de som sitter og ler og snakker om andre ting. Plutselig er det noen som går rundt i klasserommet og læreren må få dem på plass. En jente roper «Jeg må pisse», før hun reiser seg og stormer mot døren. Da må plutselig en annen også på do.

I mellomtiden har volumet i klassen økt voldsomt, så læreren ser seg nødt til å bruke tid på å roe ned klassen som helhet. Malin sitter fortsatt med hånden over hodet og venter på hjelp. Tilsnakket viser seg å virke i nøyaktig to minutter før alt er som før. Igjen tar læreren en ny runde rundt i klassen.

Malin merker blodet forsvinner fra hånden og fingrene begynner å prikke. Hun bytter hånd, og venter. Hun har lest oppgaven utallige ganger, men forstår den fremdeles ikke. Matte er ikke hennes sterkeste fag, og hun fikk tross alt ikke med seg regnestykket som ble satt opp. Tallene på tavlen er for lengst visket vekk etter at en medelev tegnet kjønnsorganer ved siden av regnestykket på vei til do.

Øynene til Malin sklir bort mot klokken og hjertet slår et ekstra slag. Det er kun noen minutter igjen av timen, og hun har fremdeles ikke klart å gjøre en eneste oppgave.
Til sin store glede ser Malin at læreren ser hånden hennes og beveger seg i hennes retning. En medelev begynner å krangle med naboen og læreren må bort for å roe dem ned.

Hun blir stående der i noen minutter for å passe på at de fortsetter skolearbeidet sitt uten noe tull. Så ringer klokken, timen er over, og medelevene hiver seg mot døren. Malin tar resignert ned sin andre hånd som også har mistet følelsen, og pakker bøkene fint ned i sekken. Hun er skuffet og lei seg over sin egen prestasjon og føler seg dum som ikke forstår noe som helst.

Hun har sittet der hele timen uten å skrive en eneste ting i boken. Det må være henne det er noe galt med. Ingen ser henne der hun sitter på bakerste rad.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags