HAUGESUNDS AVIS MENER: Hvilke humanitære kriser er synlige i mediebildet – og hvilke følger får det å falle utenfor? Hjelpeorganisasjonen Leger Uten Grenser la i går fram sin årlige liste over verdens glemte kriser, med Tsjad som ett av de ti punktene.

Landet preges av konflikter, smittsomme sykdommer og et svært mangelfullt helsevesen. Ett av seks barn dør før sin femårsdag.

Guinea beskrives med ordene «bunnløs helsekrise». Flere steder i verden gir vaksinemangel fritt spillerom for dødelige sykdommer, og flyktningkatastrofer er under utvikling. Spredningen av multiresistent tuberkulose i vår egen verdensdel inngår i den samme listen.

Morten Rostrup i Leger Uten Grenser peker på det paradoks at humanitære kriser glemmes, mens tilgangen på nyheter og muligheten til å dele informasjon er bedre enn noen gang.

Nå kan nok beskrivelsen i noen grad suppleres med en mediesituasjon hvor stadig flere redaksjoner har måttet skjære ned på sin egen utenriksdekning og dermed blitt mer prisgitt prioriteringene til internasjonale mediegiganter.

Og hva som deles på sosiale medier i så måte, kan også bli noe tilfeldig. Eller er hovedforklaringen så enkel som at mediebildet har et metningspunkt for humanitære kriser, og at de som angår oss mest fortrenger de øvrige?

Uansett, Rostrup har utvilsomt rett i at kunnskap om en krise er en grunnleggende forutsetning for å avhjelpe den – og at kunnskap og oppmerksomhet er nær knyttet til hverandre: Færre dør, når flere vet.

Derfor er appellen til mediene og til mediebrukerne høyst betimelig. Verdens politikere trenger avgjort mer press, for å unngå at kriser havner under radaren. Verdenskartet må dekkes med et langt mer systematisk, langsiktig og samtidig fleksibelt hjelpearbeid.

Dette gjelder for nasjonale myndigheter så vel som for hele FN-systemet og for de store humanitære hjelpeorganisasjonene. Vel kan det være vanskelig å ta inn over seg all nød i verden, både for politikere og TV-seere flest. Og selvsagt skal man unngå at nødrammede områder settes opp mot hverandre.

Derfor kan det gamle visdomsord gjerne løftes fram: Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Leger Uten Grenser er blant dem som viser at det nytter. Også årets «glemselsliste» bør tjene som et vekkerop.