Gå til sidens hovedinnhold

Får ikke søke skoleplass

Artikkelen er over 10 år gammel

Papirløse Marha Bashanova (15) og Razet Arsnukajeva (16) får ikke begynne på videregående skole til høsten.

DENNE SAKEN BLE PUBLISERT I HAUGESUNDS AVIS 10.02.2011

HAUGESUND:
Jentene oppholder seg ulovlig i Norge. For tre år siden kom de til landet med sine familier, og i 2009 fikk de avslag på asylsøknaden for andre gang.

De to siste årene har Marha og Razet gått sammen med jevngamle elever på Håvåsen ungdomsskole i Haugesund. Nå nærmer søknadsfristen på videregående skole seg.

Ikke rett på vgs.
Både Mahra og Razet har planene klare om helse- og sosialfag på Haugaland videregående og studiespesialisering på Vardafjell videre-gående, men dette setter norske lovparagrafer en stopper for.

Asylsøkere har nemlig bare rett på videregående utdanning så lenge de har lovlig opphold. Det synes de tsjetsjenske venninnene er urettferdig. De ønsker å gjøre det beste ut av tiden de har igjen i Norge.

For et par uker siden ble flere tsjetsjenere sendt hjem til Russland.

– Etter det har foreldrene våre søkt om vi kan returnere til Russland frivillig. Det er det mange som ønsker nå. Vi orker ikke lenger å leve med stresset om at politiet kan hente oss når som helst. Vi vet at vi uansett kommer til å bli sendt tilbake, sier Marha.

Nedbrytende hjemmesitting
– Det er mange eksempler på at mange er lenge i Norge før de blir sendt ut. Behandlingstiden på frivillig hjemreise ligger på mellom to til åtte måneder. Så lenge vi er i landet, ønsker vi å benytte oss av det norske skoletilbudet. Utdanningstilbudet i Russland er både lite og for dyrt for oss, forteller Razet. Marha og Razet er allerede godt kjent med hvordan hverdagen vil arte seg dersom hjemsendingen trekker ut.

– Bestevenninnen min, «Nadia», er ett år eldre enn meg. Hun gikk uten skoletilbud inntil hun ble tvangssendt ut av Norge i januar. «Nadia» ble deprimert og mistet mye av det norske språket fordi hun ikke lenger gikk på skolen, forteller Razet.

Arild Bjordal er kontaktlærer til Razet og er opprørt på jentenes vegne.

– Jo visst har de fått avslag på asylsøknaden, men vi vet at deres situasjon er uforutsigbar. Noen venter lenge før de blir sendt hjem. Dette gjelder så få personer at det er tragisk at det ikke tilbys noe midlertidig skoletilbud til dem. Så lenge Razet, Mahra og andre papirløse ungdommer er her, må vi kunne gi dem et tilbud. Å sitte på mottaket er nedbrytende på alle vis. Dette er å kaste bort deres ressurser, sier Bjordal.

Søker uansett
Norske myndigheter burde se nytteeffekten av å kunne gi papirløse utdanning så lenge de er i Norge, mener han.

– Det er alltid en fordel med utdanning. Får de tilgang til utdanning, kan dette komme både dem og hjemlandet til nytte når de sendes tilbake. Jentene er offer for dårlig bistandspolitikk, sier læreren engasjert.

Søknaden til videregående skjer nå elektronisk. Brukernavn og passord får ikke elev-ene uten at de har et norsk personnummer. Bjordal vil uansett hjelpe venninnene med å søke på skoleplass.

– I enkelte tilfeller skriver vi søknader for hånd og det kommer vi til å gjøre i dette tilfellet. Så får det heller bli opp til fylkeskommunen å vurdere utfallet.

elin.b.ovrebo@h-avis.no

Kommentarer til denne saken