Et faresignal for handelen

ENDRET: Tidligere var området ved Torgbakken midt i handelssentrum. Nå har et solstudio flyttet inn i et av hjørnehusene.

ENDRET: Tidligere var området ved Torgbakken midt i handelssentrum. Nå har et solstudio flyttet inn i et av hjørnehusene.

Artikkelen er over 5 år gammel

Et solstudio etablerer seg midt i gå-gata. Michael Hageberg mener dette er et faresignal for byen som handelssentrum.

DEL

Full tilgang: H-avis+, eavis og Rix – 5 kr for 5 uker

iSentrum: – Når den første eiendomsmekleren, et antikvariat eller et solarium dukker opp i en handlegate, er det et sikkert tegn på at dette strøket er på vei ned for handelsvirksomhet. De etablerer seg der på grunn av at lokaler er billige, sier Michael Hageberg, som er økonomisk bygeograf og tidligere amanuensis ved Norges Handelshøyskole.

Hageberg har sentrumsstruktur, handlemønstre og utvikling av kjøpesentre som fagfelt. Han kjenner forholdene i Haugesund godt. Bygeografen mener byen er i samme situasjon som eksempelvis Ålesund og Kristiansund, som også har etablert store kjøpesentre utenfor sentrumskjernen.

Slike sterke kjøpesentre trekker til seg kunder fra hele regionen. Raglamyr bidrar sterkt til at Haugesund er byen i landet med høyest detaljhandelsomsetning per innbygger.

– Markedet viktig

– Generelt tjener Haugesund stort på å ha slike kjøpesentre. Men tenker vi bysentrum er det helt forkastelig. Det tradisjonelle bysenteret dør ut som handleområde. Folk reiser ikke ned til sentrum og handler dersom det ikke er spesielle tilbud der, sier Hageberg.

Bygeografen synes samtidig det er bra at handelsomsetningen i sentrum i mange år har ligget stabilt rundt en milliard kroner.

– En god del av årsaken er at kjøpesenteret Markedet ligger sentralt i byen, mener han.

Markedet bidrar med en tredjedel – 330 millioner kroner – av omsetningen i sentrum. Godt over halvparten av butikkene i senteret selger klær og sko. Og Vinmonopolet er en magnet.

En styrke

Markedet er en viktig faktor for at sentrum fortsatt er større enn Raglamyr innen klær og sko. Også på utvalgshandel/faghandel (gullsmed, bokhandel, maling etc.) er sentrum størst.

Bygeografen mener begrepet komparativ shopping gjør seg gjeldende.

– Når flere butikker i samme bransje etablerer seg i samme område, ser de på hverandre som arge konkurrenter. Men kundene oppfatter at de får et godt tilbud, sier Hageberg, som synes dette er en styrke for sentrum.

Etterlyser bevisst politikk

Han mener god tilgjengelighet og parkeringstilbud er en forutsetning for at sentrum skal konkurrere med kjøpesentrene. Og han mener at folk flest aksepterer å betale litt for parkering.

– Men det skal ikke så mye avgift til, før folk kjører til Raglamyr der de parkerer gratis, sier han.

Bompenger oppfatter han som et irritasjonsmoment.

Bygeografen mener at det vil være en fallitterklæring å gi opp sentrum som handelssted.

– Men det er skrekkelig vanskelig å si hva som skal til for å styrke sentrum. Byen trenger en bevisst politikk for å tilrettelegge for at det er like kjekt å handle i sentrum som andre steder, sier Hageberg.

Vil prioritere handel

Han mener etableringer av type McDonald’s og frisører i de mest attraktive handlestrøkene fragmenterer og stykker opp sentrum som handelsstrøk. Hageberg ønsker at politikere og gårdeiere, som ofte leier ut til dem som betaler best, sammen må ta ansvar for å skape et attraktivt handelssentrum.

– De må si at i strøket her, for eksempel ut fra Markedet, skal detaljhandel prioriteres i 200–300 meter i hver retning.

– Kan kommunen kreve dette gjennom reguleringsarbeid?

– Det er ikke mulig med dagens lovgivning, sier Hageberg, som gjerne ser en endring på dette.

Artikkeltags