HAUGESUND: Haugaland Kraft AS har ifølge administrerende direktør Olav Linga i dag en markedsverdi på pluss/minus fem milliarder kroner. Selskapet eies av kommunene på Haugalandet, og verdiene tilhører i praksis innbyggerne i kommunene.

De samme innbyggerne nektes nå innsyn i hvordan de enorme verdiene skal forvaltes. Dette som følge av at et enstemmig styre, bestående av lokalpolitikere i tillegg til de ansattevalgte representantene, har sagt seg enig i administrasjonens vurdering om at selskapet bør be seg unntatt offentlighetsloven.

Offentlighetsloven er en lov som sikrer en åpen og gjennomsiktig offentlig forvaltning, og fra 1. januar 2009 har den omfattet de fleste offentlig eide aksjeselskapene.

– Ingenting å skjule

De største verdiene i selskapet skapes i forbindelse med kraftproduksjon. En produksjon som i første rekke er basert på vannkraft i vassdrag på Haugalandet og indirekte i Sunnhordland gjennom 40 prosent eierskap i Sunnhordland Kraftlag AS. Øvrige inntekter kommer fra ordinært kraftsalg og bredbåndsutbygging og drift gjennom merkevaren Altibox.

– Vi har ingenting å skjule. Vi er meget bevisst på at verdiene vi forvalter er det offentliges verdier og vi ønsker derfor å være så åpen som vi mener vi kan være. Problemet i forhold til offentlighetsloven oppstår som følge av at vi har konkurranse i flere av våre markeder, sier Linga.

LES OGSÅ: BETALTE FOR JUSS-HJELP
LES OGSÅ: - IKKE SKRÅSIKKER


Han peker på at offentlighetsloven gjelder for enhver, og at konkurrerende privateide selskap vil kunne oppnå konkurransefordeler som følge av at det offentlig eide Haugaland Kraft AS ikke har lovfestet rett til å få ut samme type dokumenter hos privateide konkurrenter.

– Dette veier så tungt for oss at vi ønsker å være unntatt offentlighetsloven, sier Linga.

Han legger heller ikke skjul på at en etterlevelse av offentlighetsloven vil være krevende av praktiske årsaker, som følge av at hvert enkelt innsynskrav vil kreve en gjennomgang av dokumenter for å sjekke om de inneholder opplysninger som etter lovverket kan holdes tilbake.

– Samtidig er dette ikke verre enn at vi vil takle det. Det er utelukkende konkurransesituasjonen som ligger til grunn for vårt ønske om å unntas offentlighetsloven, understreker han.

Opp til selskapet

Selskapets beslutning om å be seg unntatt offentlighetsloven betyr i praksis at selskapet vil frata innbyggerne mulighet til innsyn i dokumenter knyttet til selskapets administrasjon, kraftproduksjon og bredbåndsvirksomhet, samt saker knyttet utvikling av Haugaland Næringspark, den gigantiske næringsparken i Gismarvik i Tysvær.

Eksempelvis vil klager fra kunder, naboer og alle andre forhold ved disse virksomhetene ikke være mulig å spore før de eventuelt blir en del av den øvrige offentlige forvaltningen på kommunal, fylkes- eller statsnivå.

Innsyn i nettvirksomheten

Det eneste Haugaland Kraft ønsker å gi innsyn i etter offentlighetslovens regler, er den monopolbaserte og myndighetspålagte nettvirksomheten.

Det er denne som skal sikre strømforsyningen til innbyggerne i kommunene. Denne virksomheten er fra før underlagt et strengt kontrollregime fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).