Terningkast 5: Årabrot: Lite låter mindre optimistisk

Haugesund 100216Ansatte i Mediehuset Haugesunds AvisportrettRoar E. Jacobsen

Haugesund 100216Ansatte i Mediehuset Haugesunds AvisportrettRoar E. Jacobsen

Terningkast 5

DEL

Platealbum

Årabrot

«Who Do You Love»

ANMELDELSE: Den utfyllende boken «How To Write About Music?» (Bloomsbury) er ikke en selvhjelpsbok, men teoretiske arbeidseksempler på hvordan musikk-kritikk fungerer i dagens digitale verden. Utgangspunktet er at det ikke finnes noen artister (bortsett fra Beyoncé) som alle liker. Og at de fleste artister har et nisjemarked å forholde seg til.

Det er så fragmentert at det er blitt vanskelig å fange inn en kultur ved å skrive om et band, en performer eller en LP-utgivelse. Alt er nisje. Også for den eksperimenterende og søkende kulturjournalistikken.

For, the poor sod: Ingen sliter mer enn den i en verden på jakt etter lesere med smarttelefoner. Store, utenlandske dagsaviser ber sine lesere på knærne etter finansiell støtte for å sikre anmeldelser, analyser og kommentarer.

Likevel – og heidundrende gledelig – er at nivået på nisjeskribenter er på god vei opp. De prøver igjen å bryte reglene.

Og de er ofte amerikanere som kan internett. De har i Pitchfork den mest innflytelsesrike musikkavisen på nett med mye imponerende arbeid. Det er nisje mot nisje, skulder mot skulder. Og i Årabrot har de sin perfekte match.

Et google-søk på «Årabrot» gir to relevante treff. «Grammy award winning noise rock band from Haugesund», og «Mottak – Haugaland interkommunale miljøverk».

Individualisme versus kommunalt fellesområde. På Google stikker nisje-orkesteret av med førsteplassen.

La oss ta det med oss inn i de lokale kultursidene med et håp om at det kan bety noe og rettferdiggjør spalteplassen, tiden og teksten. «Who Do You Love» er haugesunder Kjetil Nernes og hans mye omtalte kumpaner sitt 9. album.

Dette kan være en av flere tekster som gjør et forsøk på å sirkle inn hva som skjer på albumet.

Platen er mest sannsynlig Årabrots aller beste musikkutgivelse. Med tiden blir kanskje "Who Do You Love" respektert som et betydningsfullt kunstverk.

Det fysiske og intellektuelle trøkket Årabrots rockmusikk er utstyrt med – for dette er mer enn vanlig bra håndverk, kunstnerisk kvalitet krever noe mer – har i Nernes sin klo uttrykk for instinkt, filosofi og rytme.

Det starter barskt i nesten classic rock-modus med «Maldorov's Love». En type sang av en åpningskiller, som med sitt vindu mot resten av materialet setter lytteren i stand til å ta stilling til å være med videre eller hoppe av.

En sterk anbefaling er å henge med til de monumentale gothrock-grottene «The Dome» og «Warning», før Karin Park rører i Nico-drønnet fra noe til The Velvet Underground, og leverer iskalde og nervepirrende «Pygmalion» – i nær ensom majestet og helt innenfra. Det er så fint. Side A runder av med «Sinnerman», en låt Nina Simone gjorde kjent og som Nernes kjører i Årabrot-kverna av uortodokshet, og i løpet av første side får du også tid til å bli kjent med essayet som er trykket på innerposen.

Tre høydepunkt utgjør side 2. «A Sacrifice» er Årabrot i sitt mest popvennlige hjørne, med heftig piano fra Park i refrenget, og som løfter hele taket.

«Sons and Daughters» er «Pygmalion» i fullt arrangement, det blir en annen feeling og en annen type låt, og med avslutningen «Uniform of a Killer» får Kjetil Nernes satt skapet der han mener det hører hjemme. Ytterst på og fra kanten av stupet. Musikk som våger.

Vellyd fra en kynikers perspektiv. Det er godt produsert og himla bra komponert. Kjetil Nernes er blitt en skikkelig songwriter, og full av nyttig erfaring er han moden nok til å utnytte det. Og best av alt låter det farlig.

Det er vanskelig å forestille seg noe mindre optimistisk enn «Who Do You Love» akkurat nå. Du verden, sa vi nisje?

Årabrot spiller på Flytten fredag 21. september.

Artikkeltags