- Unnskyld, Moritz Rabinowitz

Moritz Rabinowitz.

Moritz Rabinowitz. Foto:

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Haugesund Handelsstands Forening gir endelig Moritz Rabinowitz oppreisning og unnskyldning.

DEL

HAUGESUND: I dagens papiravis har Nils Konrad Bua, formann i Haugesund Handelsstands Forening en kronikk på trykk. Der skriver han: «Til Moritz Rabinowitz; takk for ditt engasjement for byen og for menneskeheten!»

Styret retter en offentlig unnskyldning for den urett foreningen utøvde overfor Rabinowitz.

– Hvorfor skriver du denne kronikken nå?
– Den sanne historien om Rabinowitz har nå kommet fram gjennom biografien til Arne Vestbø og stykket til Scenekraft. Vi kan alltid lære av historien og ser at ting burde vært gjort annerledes, Det er aldri for seint å gjøre opp, sier Bua.

Ville ekskludere Rabinowitz

Han skriver om «et mørkt kapittel i foreningens 110 år gamle historie», og tenker på den misunnelsen den jødiske forretningsmannen ble utsatt for.

Han var innovativ og nytenkende og ble sett på som en trussel for den etablerte handelsstanden, som Bua skriver.

Det gikk så langt at det kom forslag fra manufakturgruppen i foreningen om å ekskludere Rabinowitz.

– Ville de ha ham ekskludert fordi han var jøde og dyktig forretningsmann?
– Det var en todelt sak. Før krigen var det mye antisemittisme. Jante-loven var en utfordring da som nå. Han lyktes og var jøde, og det skremte nok mange, mener Bua.

Tiden er moden

Han mener tiden nå er moden. Haugesund Handelsstands Forening må kjenne sin besøkelsestid, og gi Rabinowitz den plassen i Haugesunds historie som han fortjener.

– Rabinowitz var en stor mann for byen og utviklingen av handelsbyen Haugesund. Han satte oss på kartet en gang for alle.

Bua mener det er en klar linje fra herrekleskjeden og konfeksjons-fabrikken han bygde opp til den tekstilhovedstaden Haugesund er i dag.

Dagens fremmedfrykt

– Hva kan foreningen bidra med nårdet gjelder et humanistisk Rabinowitz-senter?

– Å ta vare på historien om ham er viktig. Vi har et brennende engasjement i styret og vil ta et tak. Kanskje vi kan bidra økonomisk og hjelpe til å få senteret på beina, mener Nils Konrad Bua, som ser klare paralleller mellom jødenes skjebne og dagens fremmedfrykt.

– I dag rammer fremmedfrykten mus-limene. Kanskje vi ikke er bedre enn våre forfedre.

Bør erkjenne skammen

Biograf Arne Vestbø synes det er flottat arbeidet som er lagt ned gjennom teaterstykket, filmen og boken blir lest og forstått riktig. Folk bør erkjenne skam for den behandlingen Rabinowitz ble utsatt for. Samtidig kan en kjenne på stoltheten for det han utrettet.

– Din kommentar til at forening går ut med unnskyldning nå?

– Det er viktig at foreningen tar avstand fra det som skjedde i mellomkrigstiden. Da jeg jobbet med boka, så at jeg misunnelsen var sterk i foreningen. Det skjedde på en subtil måte, de overså Rabinowitz. Det er samlet nok dokumentasjon på at det var en tydelig skepsis. Mange mente at de visste noe om jødene, sånn var det i hele landet. Men det ble ekstra tydelig i Haugesund med én jøde i byen, mener Vestbø.

Artikkeltags