Følger drømmen – ikke strømmen

Selvlært billedkunstner: Johan Ask Vikse må daglig innom atelieret på HKV. Her har han de siste månedene billedliggjort tekstene på gunnar                     tofts kommende album. Foto: Harald Martel Bersaas

Selvlært billedkunstner: Johan Ask Vikse må daglig innom atelieret på HKV. Her har han de siste månedene billedliggjort tekstene på gunnar tofts kommende album. Foto: Harald Martel Bersaas

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Johan Ask Vikse er billedkunstner og mannen bak de hundre tusen prikkene og de ansiktsløse menneskene.

DEL

HAUGESUND: Nettopp Nå møter 38-åringen i hans kreative lekestue - atelieret ved Haugaland Kunstverk (HKV).

På de hvite veggene henger mange av Vikses illustrasjoner. De fleste fra en spisset blyant, og i svart/hvitt.

– Jeg har sikkert tegnet noen hundre tusen prikker, smiler Vikse.

Men det er de ansiksløse figurene og detaljerte mønstre som er hans varemerke. Inspirert eller ikke, må han innom sitt kontor hver dag. Helst fra fra han står opp, til seint på kveld.

Utstilling i Festiviteten

Normalt holder han på med flere arbeider samtidig. De siste månedene har imidlertid vært dedikert til gunnartoft og sangene på bandets kommende album.

– Gunnar (Toft) tok kontakt før jul og spurte om jeg var interessert i å lage en tegning til hver av låtene på deres album. Noe jeg svarte et entusiastisk ja til.

Albumet «Tid» slippes 19. april. Vikses bilder blir da å finne i cd-ens booklet, samtidig som han stiller ut originalbildene i Festiviteten når musikerne holder releasekonsert samme dato.

– Jeg har fått lytte til alle låtene, og det er tydelig at de har jobbet mye med det.

Tom Waits og HKV

Vikse betegner seg selv som kresen hva gjelder musikk. Moderne pop er kjedelig.

Tom Waits er hans største musikalske inspirasjon og en kunstner han til en viss grad kan relatere seg til.

– Jeg vil på ingen måte sammenligne meg med ham, men kanskje til hans frie og spontanske måte å arbeide på.

Vikse har alltid med seg ei svart notisbok, hvor han noterer ned idéer etterhvert som de dukker opp.

I likhet med Waits og noen flere, tar også haugesunderen seg gjerne noen minutter med gitaren på fanget. Han vil være klar, se klart og være fokusert når neste inspirasjonskilde dukker opp. Som en del av kunstnermiljøet på HKV er det nok å absorbere.

– Det er inspirerende i seg selv å arbeide i samme hus som de rutinerte kunstnerne Anne-Kjersti Hermanrud, Njål Lunde, Stein Magnus Opedal og de mange andre her, forteller Vikse som har holdt hus i kunstnerkollektivet i Wergelandsgate siden 2009.

– Hvordan tenke og komponere. Jeg har lært mye og mine bilder er blitt bedre etter at jeg flyttet inn hit.

Viktige foreldre

Tidligere søkte han til byens kaféer når kreativiteten skulle utfolde seg på papiret. Flytten, MM, Moody, Skapåbar og Sjokoletta har alle vært hans scener. Nå blir det av og til noen turer på Totalen, da helst sammen med sin snart 80 år unge far og tidligere journalist og redaktør i Haugesunds Avis, Kristian Magnus Vikse.

– Han er en fantastisk fyr, mitt store idol. Han har støttet meg hele livet, nå støtter jeg ham så godt jeg kan.

38-åringen mener både han selv og søsteren, klesdesigner Kristine Vikse, har arvet hans kreative gener.

– Kristine og jeg fulgte våre hjerter og gjorde det vi hadde lyst til å gjøre. Mamma og pappa ville nok at jeg skulle finne meg en normal jobb. Men man skal følge hjertet, og prioritere livsglede framfor jakten på millionene.

– Lander det noen ekstra kroner i fanget mitt, skal jeg ikke si nei takk, men det viktigste i livet er at du lever et liv der du er glad og tilfreds. sier Vikse

Ble mobbet på skolen

Sin mor omtaler han som sin egen engel. Foreldrene hjalp han gjennom en skolegang som Vikse beskriver som tung.

– Jeg hadde ti år på barne- og ungdomsskolen hvor jeg ble mobbet.

– Har dette påvirket deg som kunstner?

– Det er vel en av grunnene til at jeg ikke har ansikter på menneskene i mine bilder . For det betyr ingenting hvordan et ansikt ser ut. En dominerende følelse trenger ikke å vise igjen i ens ansikt.

Mobbingen har satt spor. Men Vikse mener også at en heller traumatisk skolegang har gjort ham til et bedre menneske.

– Som så mange andre dømmer jeg mennesker etter førsteinntrykket jeg får av dem. Men jeg er blitt flinkere til å stoppe opp og si til meg selv: «Nei Johan, Du må bli kjent med denne personen før du dømmer».

Han er blitt en bedre menneskekjenner.

– Jeg ser forskjell på om jeg skal backe ut eller gi en klem.

Vikse kjenner seg inspirert både på gode og vonde dager. Perioder hvor han opplever kreativ tørke, regner han som ferie. Sin første utstilling hadde han på Gamle Slaktehuset i forbindelse med allaktivitetshusets åpning av internettkaféen i 1998. Året etter kom han inn på kunstskole i Bergen, men måtte gi slipp på grunn av sykdom. Da han returnerte til Haugesund møtte han «Marco" - hunden som har fulgt ham siden. Idet Vikse og Nettopp Nå nyter en bedre kopp kaffe, streifer den firbente rundt menneskebeina på jakt etter kos.

– Det var han som fikk meg opp og ut av godstolen, som før var så god å bli værende i, smiler Vikse før han gir sin venn det han vil ha.

Autodidakt kunstner

Bildene arbeides fram med akryl, blyant og pigmentpenner. Vikse beskriver selv sitt arbeid som uttrykk for abstrakte ideer, med en blanding av surrealistiske, kubistiske og figurative billedelementer.

Han har ingen formell utdannelse, og er selvlært innen kunstnerfaget.

– Jeg er det vel det man så fint kan betegne som en autodidakt kunstner, sier Vikse.

Han har hatt flere enkeltutstillinger i kaféer og på utesteder i Haugesund, samt tatt del i flere fellesutstillinger ved Haugesund Billedgalleri. Vikses neste arbeid blir hans bidrag til utstillingen «NÅ 2113».

– Mange har dystre spådommer for framtiden.

Men han er hemmelighetsfull om hva hans egne streker vil uttrykke.

– Men jeg kan gi et hint. Bionic Woman.

Artikkeltags