Les hvorfor hun vant diktkonkurransen

Vinneren: Liv Reidun H. Hansen har vunnet årets diktkonkurranse i Haugesunds Avis, med diktet «Reorientering».

Vinneren: Liv Reidun H. Hansen har vunnet årets diktkonkurranse i Haugesunds Avis, med diktet «Reorientering». Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Liv Reidun H. Hansen gikk til topps med diktet «Reorientering» i diktkonkurransen til Haugesunds Avis.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

DIKTKONKURRANSE: – Førsteplassen betyr mye for meg. Som regel skriver jeg fra situasjoner i eget liv, men jeg ønsker å formidle følelser som sårbarhet, håp og sorg til andre mennesker også, sier Liv Reidun H. Hansen.

Hun gikk til topps i diktkonkurransen Haugesunds Avis har arrangert i samarbeid med Vise- og Lyrikkfestivalen.

Del på Facebook

Ifølge forfatteren handler diktet «Reorientering» om kjærlighet, og det å strekke ut en hånd selv i vanskelige situasjon-er.

– Jeg har vært gift med mannen min i 17 år. Kjærligheten byr på store utfordringer, men det at vi gir og tar er trolig år-saken til at vi fremdeles er sammen, sier Hansen.

Hun er født i Hammerfest, har vokst opp på Os utenfor Bergen, men har bodd i Haugesund de siste ti årene. Som firebarnsmor og overlege ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling på Haugesund sjukehus, er det ikke alltid lett å finne tid til å dikte.

– Det hender ofte at jeg skriv-er ned setninger på iPhonen, eller sender hjem en e-post med dikt fra jobb. Noen ganger kommer diktene bare ramlende, sier Hansen.

Juryens begrunnelse

Juryen som kåret vinneren har bestått av Frank Krogh Kongshavn (Vise- og Lyrikkfestivalen), Pål A. Berg (Haugesunds Avis), forfatter Eivind H. Evjemo og Dyveke Hagen fra Haugesund Libris.

Her er begrunnelsen for vinnerdiktet:

«Hansen viser en sjelden modenhet når det gjelder både form og innhold i diktet Reorientering. Det er skrevet i et enkelt og øko-nomisk språk, men resonnementet er gjennomført, vendingene presise og sluttpoenget treffende, dog ikke åpenlyst. For kan et dikt være forløsende og helhetlig når livet ikke er det? Kanskje forteller det historien om en nattlig oppvåkning, at den man ligger ved siden av sover og dermed har vendt seg bort? Kanskje ligger det en uro i det relasjonelle, eller kanskje avbilder diktet en nærhet – «naken pust, fnugglett hud» – og viser oss kjærlighetens utsatthet? Det er også sanselig, men nøkternt, med en sensitiv omgang med stillheten, de hvite feltene som språket ikke kan ordlegge. Slik åpner diktet for mange ulike lesninger. Det er et dikt man kan lese om og om igjen og stadig finne nye, rike meningsnivåer. Et typisk kjennetegn på fin og sterk diktning. Juryens avgjørelse var enstemmig og vi gratulerer Liv Reidun Hansen med førsteplassen.»

Flere vinnere

Det kom inn rundt hundre dikt i konkurransen. Gjertrud Bjørkmann tok 2.-plassen med diktet «Vindauge» og Aksel Lyngholm kom på 3. plass med diktet «Forlatte skjell».

Dette er vinnerdiktet:

REORIENTERING
Like under lukka

sår uro

unnskyld, kviskrar du

i mine innerste draumar
 
her ute kjenner eg frosten
 
snur meg rundt
kryper inntil
naken pust, fnugglett hud, er

med ei sorgfyld tåre
som ikkje kan sleppa tak
 

Diktet som tok 2.-plassen:

VINDAUGE
Ka ser du i det du kikkar inn
Ser du ei trøytt og ikkje heilt ung kvinne
Eller ser du ein sjeldan blome med turkise spettar av spaning kor eventyra ligg på lur

Valget e ditt
Eg berre sit her og et frukost eg medan du hastar forbi

Vil du drauma deg vekk ei stund
Du kan låna meg, det gjer ingating
Berre ta nokre skritt tebake
Smil
kom inn og spør om du kan ete med meg
eg vil sjølvsagt svara ja med glimt i ein av dei turkise eventyra
e du me
det e eg og

so tek du handa mi og saman går me ut i vera
du held på å snuble og me ser på kverandre og ler ein latter fri frå alt

vårsola vermer hendene våre og djupt i oss blomstrar livet
så med ett kan du ikkje meira
du har ein avtale seier du
og eg seier at det er heilt greit
du hastar forbi
og eg
et frukost
Eg et meg sjøl opp
Innanfrå og ut

Uroligheita sprer seg og spenninga ligg utanpå
Ligg å vaka i overflata
På vakt
Pusten slit og rytmen e i kaotisk forvirring
Ønske om å kjenne seg i livet kortsluttar roen og materie bevrar på kanten av tiintetgjørelse
Eg har ikkje meir plass
Eg vil sprengast
Alle bekkar ut e stengt men eg vil skrika
Utan stemme
Løgn
Eg vil ikkje skrika utan stemme
Eg vil skrika med stemme
med lyd
med kraft
med gamle eriks rustne røst
te eg ligg på kne å grev i jord og stein
eg vil vrengje meg slik at innsia kjem ut og regnet vaskar meg rein
eg vil skrika te eg e fri og te spenninga slepp taket
Te alt e ute
te pusten finn at rytmen
og eg e født på ny

Diktet som tok 3.-plassen:
FORLATTE SKJELL


Snart gamle står vi
utenfor husene våre
med tomme blikk
som ubebodde havskjell.

Snart samler vi oss
rundt kafeer og gravsteder
lik tangvaser skylt på land
av havets heseblesende villskap.

Trassig holder vi våre liv skjult
under halvt nedgravde fjæresteiner
som bare barnet i oss
har glede av å vippe rundt
rett som det er
for å fylle sine hender
med livets gåter.

Ørsmå krabber
raske strandlus
kriblende mark
og rare anemoner.

Slik blir minnene liggende
med avrevne sårskorper

til det siste barnet stille
plasker steinene på plass

og en ebbeløs flo
løfter oss bort.

Artikkeltags