HAUGESUND: Dette går fram av doktorgradsavhandlingen til Helse Fonna-psykiateren Haldis Økland Lier. 48-åringen fra Sveio har nettopp sendt avhandlingen til vurdering og regner med å disputere i løpet av våren 2012.

Del på Facebook

Lier har basert forskningsarbeidet sitt på data fra 141 pasienter som sto på venteliste for operasjon. 127 av disse ble operert ved Haugesund sjukehus. Før operasjonen hadde nesten halvparten av pasientgruppen psykiske lidelser. Ett år etter inngrepet var denne prosentandelen redusert til 18.

Ny livsstil

To tredjedeler av pasientgruppen sa seg også villig til å være med i et forberedende program før operasjonen. Programmet gikk over fem uker, og hadde som mål å hjelpe deltakerne til hensiktsmessig livsstil; matvaner, ta nødvendige vitaminer og mineraler og ikke minst fysisk aktivitet. Dette er faktorer som regnes som viktige for et godt langtidsresultat.

Enkelte helseforetak her i landet krever deltakelse i slike programmer som en obligatorisk del av forberedelsene til operasjon. Liers arbeid tyder på at dette har svært lite for seg og at ressursene kunne vært anvendt bedre på andre måter.

– Når det er sagt, må vi også legge til at alle pasientene våre deltok på et informasjonsmøte og hadde omfattende vurdering før operasjonen. Vi tror det kan være tilstrekkelig forberedelse for de fleste, og at tilleggseffekten av et omfattende forberedelseskurs er minimal, konkluderer doktorgradkandidaten som har arbeidet i tre år på heltid med doktorgradsavhandlingen sin, finansiert av midler fra Helse Vest.

Hun legger til at hun er svært takknemlig for at klinikk for psykisk helsevern har lagt forholdene til rette for forskning og at hun har fått denne muligheten.

Stor belastning

Det er gjort flere studier av sammenhengen mellom fedme og psykisk helse før operasjon, men lite om utviklingen etter det kirurgiske inngrepet, forteller Haldis Økland Lier. I pasientgruppen hun undersøkte var andelen med psykiske lidelser før operasjon noe høyere enn det som har kommet fram i andre undersøkelser.

– Ellers er det ikke overraskende at svært mange av disse pasientene har psykiske lidelser. Det er en stor belastning å leve med alvorlig overvekt. Og det er godt kjent at de som søker behandling for overvekt rapporterer mer psykisk belastning. Denne belastningen er i seg selv ofte behandlingsdrivende, sier hun.

10–15 prosent misfornøyd

Ett år etter operasjonen var mellom 10 og 15 prosent av de opererte misfornøyd med resultatet. Økland fant ingen sammenheng mellom den enkeltes vekttap og opplevelsen av at inngrepet hadde vært vellykket. Ett år etter operasjonen var det heller ingen store forskjeller på vekttap blant pasientene. Derimot var det en klar sammenheng mellom den psykiske helsen ett år etter operasjonen og det opplevde resultatet.

I avhandlingen har Lier også sett nærmere på pasientenes livskvalitet.

– Før operasjonen var livskvaliteten til denne gruppen sterkt redusert. Ett år etter var det markert forbedring i livskvalitet, og de fleste hadde livskvalitet sammenlignbar med normalbefolkningen. Men for den gruppen som fortsatt slet med psykiske lidelser etter operasjonen var bedringen i livskvalitet liten.

Skam en stor hindring

Lier har interessert seg spesielt for gruppen på 18 prosent som ikke var blitt kvitt de psykiske lidelsene.

– Vi må bli flinkere til å velge ut pasienter som trenger tettere oppfølging etter operasjon. Det viser seg at skam kan være en forklaring på at de ikke har fått det bedre. De klarer ikke å utnytte det potensialet som vekttapet gir dem til økt sosial kontakt og bedre livskvalitet.

Pasientene som rapporterte mye skam, var også mer opptatt av utseendet enn den direkte helseeffekten av operasjonen, går det fram av undersøkelsen.

– Skam er et veldig tabubelagt tema som det er vanskelig å snakke om. Denne undersøkelsen viser likevel hvor viktig det er å identifisere disse pasientene og komme tidlig inn med behandling og støttetiltak.

Spiseforstyrrelser

Selv om doktorgradsavhandlingen nå er levert, ønsker Haldis Økland Lier å arbeide videre med forskningsprosjektet sitt, også etter at hun fra årsskiftet går tilbake til pasientarbeid som for en stor del kommer til å handle om spiseforstyrrelser. Allerede nå er hun klar til å ta fatt på data fra en oppfølgingsundersøkelse som er gjort to år etter operasjonen.

Innen fem år er det også meningen å gjennomføre en oppfølgingsundersøkelse der også sykehusene på Voss og i Førde blir involvert, i tillegg til Haugesund sjukehus.

– De tre sykehusene bruker ulike operasjonsmetoder. Vi vil se om dette spiller noen rolle for effekten på livskvalitet, sier Haldis Økland Lier.

Verst for kvinnene

Ettersom fedme rammer 20 prosent av befolkningen og ser ut til å være økende, mener hun problemstillingene er topp aktuelle. Ikke minst for kvinner. For selv om fedme rammer kvinner og menn noenlunde likt, viser det seg at 70 prosent av dem som kommer til operasjon, er kvinner.

– Det viser trolig at det er mer sosialt akseptert å være stor om du er mann. Presset på kvinnene i forhold til kroppsidealene er betydelig større.