Østers-jakt i fjæra

Hva får elever fra Skeisvang videregående skole til å trekke i vadebukser og entre kanoer i Førlandsfjorden i Tysvær? Hvilken skapning er det som har lokket biologi-elever og lærere ut av klasserommet?
Publisert

Opprinnelig kommer den fra Asia, Stillehavs-østersen. Populær hos oppdrettere av bløtdyret som mange regner som en eksklusiv, delikat og frisk munnfull. Verden over slurper folk i seg østers og ikke rent sjelden serveres den også i selskap med champagne.

24052019:Skeisvang-elever plukker Stillehavsøsters: De begynner ofte sitt liv ved å sette seg fast på et blåskjell

24052019:Skeisvang-elever plukker Stillehavsøsters: De begynner ofte sitt liv ved å sette seg fast på et blåskjell Foto:

– Men i norske fjorder er den en fremmedart som kan true artsmangfoldet ved blant annet å utkonkurrere flatøstersen (Atlanterhavs-østersen) som er vår opprinnelige østersart, og blåskjell. Den har dessuten sylskarpe kanter på skjellet som kan ødelegge badeplasser og true andre former for friluftsliv, forklarer biologilærer Jonathan Simonsen.

24052019:Skeisvang-elever plukker Stillehavsøsters:  Her sjekekr biologilærerne Erik Utne Vie(t.v) og Jonathan Simonsen hvilke områder disse guttenen har tatt for seg

24052019:Skeisvang-elever plukker Stillehavsøsters: Her sjekekr biologilærerne Erik Utne Vie(t.v) og Jonathan Simonsen hvilke områder disse guttenen har tatt for seg Foto:


To andreklasser er derfor ute på oppdrag fra Fylkesmannen i Rogaland for å kartlegge utbredelsen av denne typen østers i en del av Førlandsfjorden.

– Her er det to, men jeg får dem ikke løs fra steinen de er festet på, sier Elin Smith som iført vadebukser og utstyrt med håv har begynt jakten i den lille bukta lærerne Jonathan Simonsen og Erik Utne Vie har sett seg ut etter å ha snakket med lokale folk.

– Denne østersen henger sammen med et blåskjell, viser Lena Kovacevic, som sammen med Apollon Rustaj vader litt lenger ute.

– Og hva tror dere var der først da, blåskjellet eller Stillehavsøstersen?

Lærer Simonsen har gjennomgått fakta om østersen på forhånd og håper på svar fra sine elever.

24052019:Skeisvang-elever plukker Stillehavsøstesr: Fra v:  Lærer Jonathan Simonsen, Jørgen Bjønsaas, Trond August Flatås og Bjørn Olaisen

24052019:Skeisvang-elever plukker Stillehavsøstesr: Fra v: Lærer Jonathan Simonsen, Jørgen Bjønsaas, Trond August Flatås og Bjørn Olaisen Foto:

Stillehavsøstersen er nemlig en såkalt ingeniør-art som lager nye leveområder for seg selv ved å gjøre om bløtbunn og leire og mudder til hard bunn. Den etablerer seg gjerne som smårolling på for eksempel et blåskjell.

Stillehavsøstersen kan leve i tjue år og er kjønnsmoden etter ett. Den kan få uendelig mange avkom hvis forholdene ligger til rette for det.

Og hvis østersen danner kolonier, altså fester seg og lever tett sammen, kan den til slutt danne hele rev. Andre arter fortrenges. For eksempel det næringsrike blåskjellet, som en truet art som ærfugl er avhengig av.


De første kanoene kommer til land. Elevene har hatt med seg et kart som de skulle merke av funn på, og dessuten nett til å sanke østers i.

– Så dere noen steder hvor Stillehavsøsteren vokste tettere enn bare i småklynger?

Biologi-lærerne hjelper elevene i land og er straks frampå med spørsmål knyttet til kartleggingen.

– Vi så et sted på den andre siden her hvor østersen vokste i klase, men det var kanskje flatøsters, sier Sanne Vik, Karina Fjetland og Henny Rushfeldt og ser spørrende på hverandre.

24052019:Skeisvang-elever plukker Stillehavsøstesr: Fra v:  Lærer Jonathan Simonsen ser på fangsten til Sanne Vik, Karina Fjetland og Henny Rushfeldt.

24052019:Skeisvang-elever plukker Stillehavsøstesr: Fra v: Lærer Jonathan Simonsen ser på fangsten til Sanne Vik, Karina Fjetland og Henny Rushfeldt. Foto:

Den norske flatøstersen finnes nemlig også i fjorden, men trues av fremmedarten som sannsynligvis noen på et gitt tidspunkt har satt ut.

– Oppdretts-ideene står jo sterkt i Norge, og håpet om å gjøre østersoppdrett til næring har nok ført til at noen har laget østerspoller i vestlandsfjordene. Østers er jo dyr og eksklusiv mat. At temperaturen i sjøen har steget, bidrar også til at den utsatte østersen vokser raskere og får enda flere barn. Da kan den nye arten spre seg raskt og ta næringen fra de opprinnelige artene i økosystemet, forklarer lærerne.


24052019:Skeisvang-elever plukker Stillehavsøstesr: Fra v:  Lærer Jonathan Simonsen ser på kråkebolla Lena   Kovacevic har funnet

24052019:Skeisvang-elever plukker Stillehavsøstesr: Fra v: Lærer Jonathan Simonsen ser på kråkebolla Lena Kovacevic har funnet Foto:

Flere kano-mannskap kommer inn med nett tunge av østers. Bjørn Olaisen, Trond August Flatås og Jørgen Bjønsaas forklarer hvor de har vært og hva de har funnet.

De har sett et belte hvor det var ganske mye østers. En liten kråkebolle sjekkes ut. Jonathan Simonsen påpeker den perfekte symmetrien og den fine lillafargen den har i spissene.

Imens begynner det å bli fart i grillene som skal sikre turmaten, men kanskje også brukes for å grille en østers og tre? Noen av elevenen smaker og synes i alle fall saften smaker godt og at noe av søtersen minner litt om kamskjell.

24052019:Skeisvang-elever plukker Stillehavsøsters:  Her Jonathan Simonsen i ferd med å gå gjennom funnene for de to biologi-klassene.

24052019:Skeisvang-elever plukker Stillehavsøsters: Her Jonathan Simonsen i ferd med å gå gjennom funnene for de to biologi-klassene. Foto:

– Matpausen er viktig når en er på tur, slår lærerne fast.

Turværet er ganske kjølig og noen av dem som har padlet, synes det blir kaldt å sitte stille. Forskjellen på turklær og skoleklær er ikke helt på plass hos alle heller.

Realfags-satsing

At elevene i det hele tatt kommer seg ut på denne måten, skyldes Lektor 2-ordningen.

Lektor 2 er en nasjonal realfagsatsing som Kunnskapsdepartementet betaler for, og Naturfag-enheten ved Universitetet i Oslo administrerer. Tanken er at skolene skal samarbeide med arbeidslivet og gjerne også komme seg ut av klasserommet.

Muligheter til å få dekket utgifter i forbindelse med oppleggene er en del av pakken. Målet er å styrke interessen og motivasjonen for å velge realfag hos elevene.

24052019:Skeisvang-elever plukker Stillehavsøsters: Med kano  leter Skeisvang-elevene etter liv i fjæra kangs land i Førlandsfjorden

24052019:Skeisvang-elever plukker Stillehavsøsters: Med kano leter Skeisvang-elevene etter liv i fjæra kangs land i Førlandsfjorden Foto:

– Vi tar en gjennomgang og viser noe av det dere har funnet nå under matpausen, og så håper vi dere orker en økt til i kanoene før bussen henter oss og vi drar hjem igjen, sier Simonsen og Vie.

De har lyktes i å åpne en av de innsamlede østersene som elevene har plukket.

– Her ser dere «silen» eller frynsene som sjøvannet går gjennom og som sikrer østersen næring, viser Simonsen.

Den åpne østersen sendes rundt. På grillen ligger én som ennå ikke har åpnet seg. Den mener Simonsen skal serveres med smør og sitron.

– Er Førlandsfjorden er eksponert eller en beskyttet fjære?

Hender kommer i været. Elever snakker om bløtbunn og at mye skyldes inn og peker på nettopp dette at det er snakk om en fjord som dermed i seg selv noe beskyttet.

Lærerne spør som det finnes stortang og sukkertare i fjorden. Så kommer et spørsmål om hvilken familie en innsamlet sjøstjerne hører til.

– Ser dere at munnen på sjøstjernen og munnen på kråkebollen er like?

Konklusjonen er at de begge tilhører Pigghudene.

Elevene har også funnet eremittkreps ved siden av Stillehavs-østers, Atlanterhavs-østers, blåskjell og andre skjell.

– Så kommer det store spørsmålet: Er Stillehavs-østersen en trussel mot biomangfoldet i dette området etter det vi har observert i dag?

Elever og lærere kommer fram til at Stillehavsøsteres ennå ikke har tatt over området, men at den er i ferd med å bre seg.

– Vi bør nok dra tilbake hit om noen år og sjekke igjen. Imens skal vi overlate våre innsamlede data til Fylkesmamnnen i Rogaland slik at Miljøverndirektoratet kan arbeide videre med materialet, sier Erik Utne Vie og Jonathan Simonsen. .

Artikkeltags