Gå til sidens hovedinnhold

Helsa til «den lille storbyen»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De aller fleste innbyggerne i Haugesund lever gode og friske liv. Likevel viser både folkehelsestatusen og levekårsundersøkelsen at vi fremdeles har en rekke sosiale og helsemessige utfordringer i byen vår.

Det som er særlig urovekkende er at vilkår for god helse, oppvekst og levekår ser ut til å være ganske skjeivt fordelt mellom ulike bydeler og befolkningsgrupper. Spesielt bekymringsfullt er antallet barn i lavinntektsfamilier, omfang av barnevernstiltak, en svært høyt antall at voldsanmeldelser, forskjeller i forventet levealder og urovekkende tendenser knyttet til psykisk uhelse. Mange av de samme tendensene ser en også i andre norske byer.

Dårlig fysisk og psykisk helse trenger selvsagt ikke å være betinget av dårlige levekår. Men det er likevel ingen tvil om at det i mange tilfeller er en sterk sammenheng mellom sosioøkonomisk situasjon og helse- og livskvalitet for den enkelte. Det er heller ingen tvil om at sosiale ulikheter har en pris. Samfunn med store sosiale forskjeller gir mer sosiale problemer, mindre tillit mellom folk og større samfunnsøkonomiske utfordringer, enn samfunn med små forskjeller.

Vi er alle heldige som bor i et land og en by med forholdsvis små forskjeller blant folk. Men pilene her peker dessverre i feil retning. De sosiale forskjellene i Norge øker! Parallelt vokser også de menneskelige og økonomiske kostnadene.

I Haugesund er ikke sosiale forskjeller i helse- og levekår et nytt fenomen. Også byen vår har historiske klasseskiller, som har fått utvikle seg over tid, men som nok også har endret litt form og karakter gjennom årenes løp.

I tillegg blir det ofte pekt på Haugesunds rolle som regionsenter når vi snakker om de sosiale utfordringene som byen har. Nå er det jo ikke slik at regionsenterfunksjonen er årsaken alene. Men ja, det er mye som tyder på at Haugesund har en del «storbyproblematikk» som følge av regionsenterfunksjonen.

Forrige ordfører kalte byen for «den lille storbyen». Det var et treffende navn. Men det er også et navn med en viss ambivalens i seg. For det er jo et uttalt mål at vi skal være et regionsenter, men når det kommer til de sosiale konsekvensene av noe vi selv vil være, så mener jeg altfor mange politikere har trukket på skuldrene i stedet for å brette opp ermene.

Selv om mange av verktøyene for å redusere ulikhet og bekjempe fattigdom, ligger i verktøykassen til storting og regjering, så betyr ikke det at vi ikke kan gjøre ting lokalt. Koalisjonen jobber for og har vedtatt en rekke satsinger, investeringer og tiltak de siste årene.

Det er også viktig å si at det jobbes systematisk og godt i ulike deler av kommunen, nettopp for å sikre innbyggerne våre god livskvalitet, levekår uavhengig av størrelse på lommebok, og ikke minst sørge for at ungene våre har gode og trygge oppvekstvilkår.

Denne innsatsen gjøres hver eneste dag i barnehagene, i skolen, i barnevernet, på helsestasjonene, på NAV, i flyktningtjenesten, på boligkontoret, rus- og psykisk helsevern, på frisklivssentralen, i hjemmetjenesten, i byplanleggingen, i kulturlivet, idretten og i frivilligheten, osv.

Utfordringen for oss folkevalgte er imidlertid å fange kompleksiteten og helheten i arbeidet, finne fram til enda bedre og målretta tiltak, unngå silotenkning og legge til rette for en mer tverrfaglig arbeid knyttet til folkehelse og levekårsmessige utfordringer.

Derfor tok koalisjonen i forrige bystyremøte, initiativ til et tverrpolitisk og tverrfaglig samarbeid mellom folkevalgte, frivillighet og kommuneadministrasjon med folkehelse og levekår som tema. Og dette arbeidet skal etter planen gå i gang til høsten om pandemien gjør det mulig.

Vi er fullstendig klar over at vi selvsagt ikke snakke oss til bedre helse blant byens innbyggere, men jeg mener det vil tjene formålet at vi får en bedre og mer helhetlig forståelse av et bredt felt der mye henger sammen. Vi løser nemlig ikke disse oppgavene i siloer og på hver vår tue.

Jeg synes det er fint at et samlet bystyre stiller seg bak et ønske og en ambisjon om å løfte både folkehelse og levekår høyere på den politiske agendaen.

Den «lille storbyen» fortjener det!

Kommentarer til denne saken