Gå til sidens hovedinnhold

Helse Vest vil slutte å legge ut tilstandsrapport

Artikkelen er over 2 år gammel

Denne uken begynner sykehusene i vest en ny praksis: De vil nå nekte å gi ut informasjon om tilstanden til pasienter som har vært utsatt for en ulykke.

MEDIA: Fra 1. mars vil ikke Helse Vest gi noen opplysninger om helsetilstand til pasienter som har vært utsatt for en ulykke eller voldshandling, opplyser Helse Vest i en pressemelding tirsdag.

Det har satt sinnet i kok blant flere av redaktørene på Vestlandet.

– Dette høres ut som en merkelig tolkning av et regelverk, og er en beslutning de bør ta en ny vurdering på snarest, sier sjefredaktør i BA, Sigvald Sveinbjørnsson.

Flere rykter

Han er hoderistende til hele pressemeldingen som ble sendt ut tidlig tirsdag.

– Er dette en tolkning av de nye personvernreglene i GDPR (et EU-direktiv som la føringer for hvordan personopplysninger skal håndteres, og stilte krav til samtykke), så er det svært merkelig. Dette kommer til å føre til en mindre informert offentlighet, med flere rykter og usannheter, sier Sveinbjørnsson.

Helse Vest mener at dette er en måte å ivareta pasienters rett til vern mot spredning av opplysninger om personlige og helsemessige forhold. Og mener at dette vil ivareta taushetsplikten overfor pasienter, og at det trumfer offentlighetens krav på informasjon om ulykker og voldshandlinger.

– Jeg har en mistanke om at dette er noe de gjemmer seg bak, for det at de syns det er ekstraarbeid å gi ut denne informasjonen. Det er et vikarierende argument, og det er en skummel retning å gå i, sier Sveinbjørnsson.

Han peker på at mediene har opplevd lignende etter nærpolitireformen, da informasjonen fra politiet tørket opp.

– Skjer det alvorlige ulykker eller hendelser nå, vil ikke pressen kunne bringe rett informasjon fra sykehusene. Det vil åpne for flere rykter, på et område de tidligere har kunne gi den nødvendige informasjonen uten problemer. Dette virker som en stivbent tolkning av regler som ikke er ment tolket på denne måten, sier Sveinbjørnsson.

Han får støtte av distriktsredaktør i NRK Hordaland, Dyveke Buanes.

– Jeg frykter at vi må basere oss på mer usikre kilder, for å få informasjon om tilstanden til pasienter. Min umiddelbare tanke er at her har kommunikasjonsavdelingen til Helse Vest skaffet seg vesentlig mye mer arbeid. Vi kan ikke slutte å finne ut av dette, vi må bare ringe dem ned, sier Buanes til Medier24.

Har behov for å vite konsekvensene

Ansvarlig redaktør i Haugesunds Avis tror ikke Helse Vest har skjønt følgene av sin kommende praksis.

– Det er uheldig og overraskende at Helse Vest har kommet fram til denne konklusjonen. Samfunnet har behov for å vite hvilke konsekvenser ulykker eller kriminelle handlinger har. I de aller fleste slike tilfeller virker det urimelig å holde tilbake hvorvidt en person er lettere, alvorlig eller livstruende skadd, eller om vedkommende er død eller levende. Så er det heller ikke slik at mediene ukritisk videreformidler slik informasjon, men informasjonen er viktig for å vite hvordan vi som medier og samfunn skal forholde oss til hendelsene, sier Einar Tho.

– Hva om vi får ett nytt terrorangrep?

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, stiller seg uforstående til endringen fra Helse Vest.

– Jeg mener dette er svært uheldig. De viser til personvernordningen og taushetsplikt. Med det mener de vel GDPR, og så langt jeg har forstått innebærer ikke det noen endringer i taushetsplikten i Norge. I praksis kan de fortsette som de har gjort, sier Jensen, og forteller at de ikke har planer om å ta lett på dette.

– Vi kommer til å få dette utredet juridisk, og vi kommer til å ta det opp med både Helse Vest og Helsedirektoratet. Så langt har vi ikke hørt at andre har gjort noe lignende, men det er grunn til å tro at de vil følge etter, sier Jensen.

Også han peker på at denne innstrammingen vil gå ut over informasjonen når det skjer ulykker.

– Den dagen vi ikke kan skrive hvordan det har gått med dem som er involverte i ulykker, vil det helt klart svekke informasjonstilgangen til publikum. Dette er et bomskudd, som gjør at Helse Vest må være forberedt på å bruke mye mer tid på henvendelser fra mediene, og kildene vi bruker kan bli mer usikre, sier generalsekretæren.

– I noen tilfeller vil åpenbart behovet for informasjon i samfunnet være større enn behovet for personvern. La oss tenke oss at dette gjaldt da 22. juli-angrepet skjedde. Da skulle altså ikke sykehuset i Oslo ha gitt ut informasjon om alle de skadde de hadde fått inn? Det skulle blitt lagt lokk på ...

– Jeg tror de fleste skjønner at det er en helt uholdbar situasjon. Det er ikke alle ulykker som er like alvorlige, men det vil kunne skje igjen, og det er mange tilfeller der det er naturlig å gi ut nøktern informasjon, sier Jensen.

Også nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken, slutter seg til det redaktørene sier.

– Vi er sterkt kritiske til dette. De må være sitt ansvar bevisst, og da må de også tenke på den oppgaven vi i mediene har for å kunne gi publikum presis informasjon. Det har fungert godt slik det er i dag, sier Håndlykken.

Hun tror ikke de vil spare seg noe arbeid på å kutte ut pressetjenesten.

– Om de ønsker å hente inn årsverk i kommunikasjonsavdelingen, tror ikke jeg de sparer noe på dette. Nå vil de få alle telefoner fra alle redaksjonene i stede. Vi må fortsette å jakte informasjon som har stor offentlig interesse, sier Håndlykken.

Einar Tho er enig med sine redaktørkolleger.

– Jeg håper det blir en skikkelig gjennomgang av dette, hvor helseforetakene også lytter til Norsk Redaktørforening.

Lange diskusjoner

Kommunikasjonsdirektør i Helse Vest sier til BA at avgjørelsen om å nå kutte ut informasjonskanalen til mediene ikke er tatt på sparket.

– Vi har hatt diskusjoner rundt dette i en periode. Vi har sett på hvordan vi kan fortsette å gi ut helsetilstander, uten at det utfordrer personvern og de ansattes taushetsplikt. Tilbakemeldingene vi har fått fra personvernombudene i regionen, har vi besluttet å stanse denne tjenesten, sier kommunikasjonsdirektør Bente Aae.

– Har dere konkrete eksempel på situasjoner der informasjonen dere har gitt ut har brutt personvernet eller taushetsplikten?

– Vi skal ikke gå inn i enkeltsaker, men kan nok finne eksempel. Vi ser ofte at når vi oppgir kjønn og alder på pasientene, så er det ikke alltid dette er kjent når vi legger det ut. Om man knytter sammen den informasjonen vi gir, og den informasjonen man finner i andre kanaler, som medier og sosiale medier, så kan det kombineres, sier Aae.

– Hva når det skjer store ulykker og samfunn har behov for informasjon da?

– Da setter ofte foretakene inn beredskap, og da vil det i enkelte tilfeller være naturlig å gå i dialog med politiet. Den dialogen vil være viktig. I første omgang vil ikke mediene få informasjon fra sykehuset. Dette er ikke informasjon som vi har plikt til å gi ut, og man kan spørre seg om den praksisen som har vært, burde ha eksistert ifra starten av, sier Aae.

– Ikke for å spare arbeid

Hun viser til at de har snakket med sykehus i både Danmark og Sverige, og forteller at det har vært gjort på en mer liberal måte i Norge.

– Hadde dere en dialog med mediene underveis i denne prosessen?

– Nei, ikke i forkant av avgjørelsen, sier Aae.

– Forstår du hvorfor redaktører reagerer?

– Ja, jeg skjønner hvorfor det kommer reaksjoner. Det er ikke med lett hjerte vi har tatt ned denne tjenesten, men hensynet til pasienter trumfer medienes behov.

– Tror du det vil bli flere rykter eller upresise og feilaktige opplysninger, og tror du leserne vil reagere på endringen?

– Det håper jeg ikke dette vil føre til. Det spørs hvor ivrige mediene er etter å spekulere. Jeg tror ikke leserne vil reagerer, men det vil være en endring for mediene, sier Aae.

– Kutter dere dette fordi dere syns det har vært for mye arbeid?

– Det er ikke noe vi kutter fordi det har vært for arbeidsomt. Det er stort sett akuttmottakene som har oppdatert pressesidene, og der kan det være travelt nok, men det er ikke et argument for å kutte det ut, sier Aae.

Kommentarer til denne saken