RUS OG KRIM: Politiet, påtalemyndigheten og Haugaland og Sunnhordland tingrett har strukket seg langt i mange forsøk på å hjelpe kvinnen. Så langt uten hell.

Det er gått ti år siden kvinnen, som bor i en kommune på Haugalandet, fikk sin første dom for butikktjuveri. Allerede den gang var hun bannlyst fra enkelte butikker på grunn av naskeri. Hun har blant annet spesialisert seg på å gå inn i butikker og forsyne seg av øl eller sider – for så å spasere ut, uten å betale.

I den tredje dommen, avsagt sommeren 2015, ble hun dømt til fengsel i 45 dager fordi hun også måtte sone en betinget dom fra året før. I 2015-dommen står det at det ser ut til at hun i perioder med mye drikking, nærmest sedvanemessig stjeler alkoholholdige drikker fra butikker.

– Kjennetegnet ved hennes kriminalitet

Haugesunds Avis har gått gjennom dommene som er avsagt mot henne fra 2015 og fram den 11. og siste dom fra 7. desember i fjor. Da ble hun dømt til fengsel i fem måneder, med fradrag av 84 dager i varetekt.

Ni dager etter at hun ble løslatt, i februar i år, ble hun på nytt arrestert, og har siden vært varetektsfengslet tiltalt for blant annet ti tilfeller av butikktyveri.

I den første fengslingskjennelsen, to dager etter hun ble pågrepet og siktet for seks butikktyveri, skriver tingrettsdommer Per Annstein Aarvik:

«Hun mistenkes etter løslatelse fra fengsel for 11 dager siden for å ha begått seks* tyverier fra butikk. Hun er tidligere domfelt for en lang rekke tyverier etter akkurat det samme mønsteret; dominert av alkoholtyveri fra dagligvareforretninger men supplert med kles- og kosmetikktyverier mv. fra andre forretninger, og å ha forsynt seg av restauranttjenester til tross for at hun ikke var betalingsdyktig. Kjennetegnet ved hennes kriminalitet er at hvert enkelt forhold ikke er spesielt alvorlig, men at hun begår så mange straffbare forhold i løpet av begrensede tidsrom at virksomheten utgjør en plagsom og utrygghetsskapende virksomhet for omgivelsene.»

(* tiltalen er senere utvidet til ti tilfeller av butikktjuveri)

Og det er snakk om en svært omfattende virksomhet kvinnen har utført. Avisens gjennomgang viser at hun siden 2015 har begått minst 86 butikktyverier der hun har stjålet varer for 98.000 kroner.

I samme periode har hun 21 ganger bedratt restauranter, spisesteder, frisører og drosjer. Bedrageriene utgjør over 18.000 kroner. Bedrageriene og butikktjuveriene utgjør til sammen 116.000 kroner.

Inviterer taxisjåfør på middag

Det er tidlig ettermiddag søndag 11. juni 2017. Den da 31 år gamle kvinnen ankommer Haugesund lufthavn med fly fra Oslo. Hun er uten penger. Ingen dukker opp på flyplassen for å hente henne.

Med den største selvfølge setter hun seg inn i en drosje og ber sjåføren kjøre henne til en restaurant i Skudeneshavn. Under kjøreturen forteller hun at hun har plenty med penger og inviterer drosjesjåføren med på middagen hun skal spise.

Han takker ja, skrur av taksameteret i drosjen. Passasjeren skal slippe å betale for tiden de er på spisestedet.

Overfor servitøren på restauranten gir hun igjen uttrykk for at hun har penger. De oppholder seg i restauranten i rundt halvannen time. Da har de spist og drukket for 1.518 kroner. Taksameteret ute i taxien viser 945 kroner.

Når servitøren ber om betaling for mat og drikke; slipper hun «bomben». Hun sier hun verken kan betale for maten eller for drosjeturen. Med de ordene forlot hun både restauranten og drosjesjåføren. Sistnevnte ringer politiet.

Stjal parykker

Hun har også «spesialisert» seg på å droppe innom frisørsalonger for å stelle håret. I desember 2017 forlot hun en frisørsalong i Haugesund uten å betale regningen på 2.725 kroner. To dager senere var hun innom et serveringssted i Haugesund der hun drakk for 600 kroner – før hun gikk fra stedet uten å betale.

Sommeren samme år var hun innom en annen frisør. Der fortalte hun en røverhistorie om at hun hadde kreft i siste stadium, at hun kun hadde tre måneder igjen å leve. Hun måtte ha hjelp fordi hun var i ferd med miste håret.

Frisøren tok henne inn i et eget rom i frisørsalongen og viste kvinnen de beste og dyreste parykkene hun hadde. Mens frisøren ble opptatt med en annen kunde, tok kvinnen den ene parykken på hodet, og den andre i veska og gikk ut fra salongen. Parykkene hadde en verdi på rundt 50.000 kroner. (Politiet leverte senere parykkene tilbake til frisøren)

Mange tilbud om hjelp

Under tidligere rettssaker mot henne er det lagt ned betydelig innsats for å yte hjelp i tillegg til straff, og hun har fått en lang rekke tilbud om innleggelse for å få bukt med rusmisbruket. Hun har imidlertid ikke nyttiggjort seg av tilbudene, og har falt tilbake til gammelt mønster etter bare kort tid under behandling.

I en dom fra 7. februar 2020 skriver tingrettsdommer Aarvik at hennes psykiske plager og tilhørende rusmisbruk er blitt tillagt betydelig vekt ved tidligere domfellelser, og påtalemyndigheten har vist stor velvilje overfor henne og lagt til rette for overføring til soning ved behandling i institusjon. Forsøkene på å hjelpe henne har så langt ikke ført fram, og historikken hennes viser at hun etter opphold på institusjonene straks har gjenopptatt det samme livsmønster.

– Retten tar ved straffutmålingen som utgangspunkt at hun fortsatt bør tilbys den hjelp det er mulig å skaffe henne, selv om utviklingen de senere årene ikke gir stort grunnlag for optimisme. Det er sterkt ønskelig at hun fortsatt gis anledning til å gjennomføre soning på institusjon etter straffegjennomføringslovens $ 12 – regulær fengselssoning er under alle omstendigheter et dårligere alternativ, står det i den vel ett år gamle dommen.

Tvangsbehandling

Domstolene kan ikke dømme noen til behandling. De kan kun gi råd til Kriminalomsorgen som forvalter straffegjennomføringen.

Det er imidlertid en instans som kan tvinge folk til behandling. Selv om tvang er et dårlig utgangspunkt i en behandlingssituasjon, kan Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker vedta tvangsinnleggelse på institusjon for voksne rusavhengige.

Denne type vedtak i Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er hjemlet i paragraf 10–2 i helse- og omsorgstjenesteloven.

Det er henvendelser fra venner, pårørende eller hjelpeapparatet som kan føre til tvangsvedtak. Et slikt tvangsvedtak kan bare treffes dersom frivillige hjelpetiltak, for eksempel oppfølging fra kommunens rustjeneste eller frivillig institusjonsbehandling, ikke er tilstrekkelig. Fylkesnemnda må også foreta en skjønnsmessig helhetsvurdering av om tvangsinnleggelse er rimelig og hensiktsmessig. Det forutsettes at man i løpet av den tre måneder lange behandlingen kan klare å gjøre noe som på sikt har positiv betydning for vedkommende.

Fylkesnemnda i Rogaland:

Antall vedtak om tvangsbehandling:

2015

16

2016

15

2017

13

2018

10

2019

15

2020

22

Tabellen viser antall tvangsinnleggelser Fylkesnemnda i Rogaland vedtatt de siste årene. Kilde: Sentralenheten Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker.

– Man kan ikke gi opp!

Den 35 år gamle kvinnen er tvangsinnlagt etter vedtak i Fylkesnemnda en gang, i 2016. Hun har flere ganger vært henvist til behandling på rusinstitusjoner, men det har ikke latt seg gjennomføre på grunn av hennes løpende alkoholmisbruk.

Høsten 2017 var hun som alternativ til fengsel under behandling ved Hjellestadklinikken i Bergen, men hun skrev seg umiddelbart ut etter utløp av fengslingstiden.

Når kvinnen 12. mai møter i Haugaland og Sunnhordland tingrett sammen med forsvarer Ben Einar Grindhaug for å få sin 12. dom, håper han retten også denne gang anbefaler alternativ soning i en behandlingsinstitusjon.

– Det handler om å ikke gi opp. Når klienten min er på frifot og beruset, er bildet eller oppfatningen av henne nesten utelukkende negativt, kanskje kun med innslag av tragikomikk. Når hun har vært borte fra kriminalitet en periode og er edru, har hun en helt annen personlighet. Da er hun en reflektert dame som innser at hun har problemer, at hun trenger hjelp og som kontakter hjelpeapparatet. At problematikken er sammensatt og krever tverrfaglig behandling, gjør det heller ikke enklere.

– Det er kanskje lett for noen å tenke at hun har fått så mange muligheter, men for å forstå skikkelig hvor vanskelig dette er, tror jeg kanskje man må ha opplevd noe lignende selv. Det vi også kan konstatere, er at fengselsstraffer ikke hjelper etter sitt hovedformål, nemlig å unngå at lignende skal skje igjen. Tvert imot, oppleves klienten som sykere og sykere for hver soning. Vi har dessverre ikke kommet langt nok i 2021 til at vi har tilstrekkelig med alternative og adekvate straffeformer. Vi står igjen med det mest primitive av alt, innesperring i et fengsel. Klienten min har i forkant av rettssaken den 12. mai igjen vært i kontakt med hjelpeapparatet, søkt og fått behandlingsplass. Man kan ikke gi opp! sier advokat Grindhaug.

Haugesunds Avis har gjennom advokat Ben Einar Grindhaug forsøkt å få kvinnen i tale, men hun har ikke ønsket å bidra til denne saken.