Nyheten om at Beyonder, med eiere som Equinor og Jakob Hatteland, vil bygge en stor batterifabrikk i Haugaland Næringspark i Tysvær, er svært spennende. En ting er utsiktene til nye, høyteknologiske arbeidsplasser og verdiskapning, men bonusen er signalene dette sender om en region som er attraktiv for framtidsrettet og grønn industri. Denne etableringen vil trekke andre etter seg.

Så skal det nevnes at dette er et prosjekt med stor risiko. Teknologien, der sagflis brukes til å lage karbonkatoder i batterier, er uferdig. Potensialet virker skyhøyt, med høykapasitetsbatterier som kan lades lynfort, mer bærekraftig framstilt. Men dette er et kappløp, der det jobbes med batteriteknologi over hele verden. Noen vil lykkes, andre ikke.

Underveis vil forutsetningene endres, og det er flere barrierer som skal forseres før fabrikken bygges i Gismarvik.

Men her er det flere om risikoen, og risiko må tas skal man lykkes i nye markeder. Ingen storgevinst uten risiko. Og dette kan bli svært stort.

Mens det feires på Haugalandet, er det blandede følelser på Jæren. Forus-baserte Beyonder har lenge jobbet for å bygge fabrikken i Time kommune. Ordfører Andreas Vollsund er skuffet over at de nå ikke skal være vertskap, men glad fabrikken tross alt kommer i Rogaland.

Samtidig er andre bare glade. På Jæren var det en aktiv aksjonsgruppe mot batterifabrikken – av hensyn til jordvern, turområder og natur.

Mange av disse problemstillingene er ikke lenger aktuelle i Gismarvik – der slike verdier i stor grad alt er tapt. Eller med en mer positiv vinkel: Der det allerede er tilrettelagt for denne typen industri.

Det er uansett ikke slik at noen industri kan etableres helt uten negative konsekvenser. Målet er da selvsagt alltid at de positive langt oppveier de negative. Det er det man ser her, og derfor er da også begeistringen stor.

Så må det underveis sørges for at kontakten mot sjø, luft og øvrig natur er så skånsomt som mulig.

Det mest utfordrende i denne sammenhengen er kraftforsyningen, der utviklingen på Haugalandet krever nye linjer. Disse gjør inngrep i verdifull natur og vil skape ulempe for noen, men kraftforsyningen til Haugalandet må sikres og forbedres. Igjen må samfunnet veie kostnadene opp mot nytten. Her er også framdriften noe usikker, men problemer er til for å løses.