Gå til sidens hovedinnhold

Hva er det vi ikke har forstått – og hvem snakker sant?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

HA har på lederplass 15.11. gitt uttrykk for at vårt forslag til Stadion-løsning gir flere spørsmål enn svar. Undertegnede har i et oppfølgende leserinnlegg 17.11. forsøkt å opplyse saken ytterligere ved å besvare spørsmål stilt i lederartikkelen.

Videre har Klubbens styreleder, Leiv Helge Kaldheim, bidratt med ytterligere svar i sitt leserinnlegg 19.11.

Jeg kan derimot ikke se at Haugesund kommune på sin side har bidratt til å opplyse saken.

Før jeg etterspør kommunens svar på fire konkrete spørsmål i sakens anledning vil jeg først gi et kort historisk tilbakeblikk.

FK Haugesund rykket høsten 2009 opp i Eliteserien.

De første årene ga Norges Fotballforbund dispensasjon for at Haugesund stadion ikke tilfredsstilte lisenskravene for spill i landets øverste divisjon.

Høsten 2011 gjorde NFF det imidlertid helt klart at enten måtte byen ha en tidsmessig spillearena, eller så måtte hjemmekampene flyttes til Stavanger, eller til en annen arena som tilfredsstilte lisenskravene.

Etter som kommunen på den tiden, som en følge av Terra-skandalen, var på Robek-listen, hadde ikke Haugesund kommune anledning til å bygge et nytt stadion i egen regning.

Kommunen, representert med kommunaldirektørene Odd Henry Dahle og Stål Alfredsen, var både kreative og konstruktive, og fikk til slutt statsforvalterens velsignelse til å løse oppgaven gjennom et offentlig-privat samarbeid.

Ledet av ordfører Petter Steen, gikk et nær enstemmig bystyre inn for den valgte modellen.

Haugesund kommune etablerte sammen med det som i dag er FKH Holding as, eiendomsselskapet Haugesund stadion as, med en aksjekapital på 10 millioner, der FKH Holding as bidro med 6 millioner, og Haugesund kommune med 4 millioner.

Kyndig ledet av Hans Grønnestad, ble den nye Stadion bygget til avtalt pris, uten overskridelser, og til avtalt tid.

Lisensproblematikken ble dermed løst, og samarbeidet har siden fungert utmerket mellom partene. Haugesund kommune har hele tiden vært representert med to folkevalgte medlemmer i styret i eierselskapet. Så vel ordfører Arne Christian Mohn som formannskapsrepresentant Tønnes B. Tønnesen har vært medlemmer av selskapets styre.

Utover egenkapitalen ble stadion finansiert ved låneopptak i Sparebanken Vest og Haugesund Sparebank. For å kunne nedbetale lånet over en tjueårs periode behøvdes en leiekontrakt som ga eiendomsselskapet 10 millioner i årlig inntekt.

Haugesund kommune forpliktet seg derfor til en 20 års leieavtale på 10 millioner, men der fotballklubben skulle bidra med 4 av de nødvendige 10 millioner i årlig leie, begge beløp med tillegg av prisstigning i henhold til konsumprisindeksen.

Billedlig talt kan man derfor si at byen fikk et nytt stadion på avbetaling.

Åtte år etter at varen er mottatt, kan det nå se ut som bystyret synes det er ubehagelig at det i enda 12 år påløper avbetalingsforpliktelser.

Slik er det jo ofte med avbetalingskjøp. Det smaker godt når du mottar varen – ikke like godt når regningen senere skal betales.

Men avtaler er til for å holdes. Enten kommunen velger å forbli eier av 40 % i stadionselskapet, eller om de velger å selge sin andel, er kommunen uansett bundet av sin betalingsforpliktelse.

Spørsmål 1. Erkjenner Haugesund kommune at de uansett er bundet av denne avtalen?

FK Haugesund har inntil pandemien traff klubben i fjor, lojalt fulgt opp sine forpliktelser, og har ifølge Kaldheim sitt leserinnlegg til sammen betalt 27.2 millioner i leie til kommunen siden den nye stadion sto ferdig.

Det har holdt hardt noen ganger. Senest for tre år siden, høsten 2018, måtte klubben be om ny kapital fra det samarbeidende selskapet, FK Haugesund as, blant annet for å gjøre opp utestående leie til Haugesund kommune.

Fra budsjettdebatten i formannskapet onsdag 17.11., er Arbeiderpartiets gruppeleder Johanne Halvorsen Øveraas sitert på at «Vi er kjent med at FKH stikker av med 60 % av idrettsbudsjettet til Haugesund kommune.

«Kaldheim på sin side skriver i sitt leserinnlegg at FK Haugesund ikke mottar noen støtte fra kommunen, til toppfotballen.

Begge kan ikke snakke sant!

Spørsmål 2. Kan Arbeiderpartiets gruppeleder redegjøre for sin påstand i siste formannskapsmøte?

I hennes innlegg i formannskapet tilbyr hun også å gi kommunens aksjer i Haugesund stadion til FKH vederlagsfritt, og også å slette FKH’s gjeld til kommunen på 9 millioner.

Forutsetningen er at kommunen får fratre alle leieforhold og forpliktelser tilknyttet Haugesund stadion og FKH.

Spørsmål 3. Kan Johanne Halvorsen Øveraas redegjøre for hvordan hun tenker dette gjort, uten at hun samtidig frarøver FKH Holding as, våre verdier i det samme selskapet?

Vi er kjent med at kommunen har store utfordringer med å finne penger til å løse sitt eget planlagte investeringsprogram, senest eksemplifisert med gjentatte utsettelser og nylig foreslått nedskalering av det nye Folkebadet på Flotmyr.

Det er derfor ikke vanskelig å forstå at de betalingsutfordringene pandemien har gitt Fotballklubben Haugesund nettopp i denne tiden er frustrerende for kommunen.

Den frustrasjonen deler vi.

Eierne av FKH Holding as har i denne situasjonen ønsket å være konstruktive og på tilbudssiden. Dette er bakgrunnen for at vi har sagt oss villige til å legge på bordet ytterligere 26 millioner i privat kapital.

Vårt forslag vil legge til rette for en mer bærekraftig fremtid for FK Haugesund.

Dette er etter vårt beste skjønn også viktig for Haugesund kommune, fordi uten at FKH forblir i toppen av norsk fotball, er det helt urealistisk at klubben også i fremtiden skal kunne fortsette å betale 4,5 millioner i årlig leie som sin del av spleiselaget.

En privat kapitaltilførsel på 26 millioner burde i denne situasjonen være til stor hjelp for kommunen, til tross for at vi har stilt som betingelse at FK Haugesund frem til og med 2023 skal fritas for å betale leie til kommunen. 22 av disse 26 millionene kan tross alt bokføres som ren gevinst for Haugesund kommune.

Etter som vi har bestemt oss for ikke å selge vår majoritetsandel i stadionselskapet, frigjøres i tillegg også de 39 millionene som kommunen hadde planlagt å bruke på aksjekjøpet.

Det er også en kjensgjerning at dersom FK Haugesund Damer rykker opp bare en divisjon, fordrives byens eldste fotballklubb, Vard Haugesund, fra Haugesund Sparebank Arena, etter krav fra Norges Fotballforbund.

Det finnes heller ikke andre kommunale anlegg som er godkjent for toppfotball, som Vard Haugesund med sin plass i Postnord-ligaen er en del av.

Da står kommunen fort igjen overfor den samme lisensutfordringen som rammet FK Haugesund tilbake i 2011, og Storhall Karmøy på Vea kan være nærmeste aktuelle alternativ.

Jeg antar at dette også er bakgrunnen for at Vard Haugesund, Haugar og Djerv 1919 nå står samlet og enige om at et nytt anlegg i Idrettsparken må på plass snarest.

Uten breddeidrett forvitrer også toppidretten.

Bystyret i Haugesund gjorde et godt og viktig vedtak høsten 2011.

Den nye arenaen har tjent byen godt, og som Kaldheim viser til i sitt leserinnlegg 19.11. har fotballfamilien så langt i stor grad betalt for den nye arenaen med egne midler.

Hvorfor bystyret ønsker å bruke så mye mer penger på et idrettsanlegg som allerede står her, og som uansett snart bare skal brukes av FK Haugesund, fremfor heller å bruke de samme pengene på nye sterkt ønskede anlegg for Vard Haugesund, Haugar, Djerv 1919, bredde- og barneidretten i Idrettsparken, er for oss en gåte politikerne må hjelpe oss å løse.

Spørsmål 4. Kan Arbeiderpartiets gruppeleder Halvorsen Øveraas redegjøre for hvorfor hun blir så provosert av vårt forslag?

Hva er det vi ikke har forstått?

Med vennlig hilsen for FKH Holding as

Ole Henrik Nesheim

styrets leder

Kommentarer til denne saken