… målt opp mot kronekursen på en mann? Har de lik verdi? Eller er det slik at vi har et samfunn der lover og regler historisk sett tar utgangspunkt i hvordan menn lever sine liv, og ikke minst sine arbeidsliv? Dessverre viser vi som samfunn at kvinner har en lavere verdi enn menn.

Vi har en yrkesskadelovgivning som i likhet med HMS-forskriftene er innrettet for typiske mannsyrker og en arbeidsmiljølov som verner skiftarbeidere (flere menn) mer enn turnusarbeidere (flere kvinner). Den maskuline valutaen har åpenbart en høyere verdi enn den feminine.

Kvinnehelseutvalget la nylig frem sin børsrapport «Den store forskjellen». Rapporten slår fast at også innenfor forskning og behandling er det store forskjeller i investeringer og omsetning. Det forskes forholdsvis lite på kvinnehelse, og det er et manglende kjønnsperspektiv i forskningen på sykdommer som rammer begge kjønn.

Selv om flere kvinner enn menn dør av hjerte-kar-lidelser, gjøres forskningen i hovedsak på menn.

Utvalget mener kvinnehelse må tilføres ny kapital tilsvarende kun en milliard kroner for å utjevne noe av forskjellen, selv om de totale kostnadene knyttet til typiske kvinnesykdommer faktisk er flere titalls milliarder. Det viser at vi som samfunn har satt både kursen og statusen på kvinner lavt.

Fare for resesjon

Den lave kvinnekursen bør bekymre langt flere enn kvinnene. Hele samfunnet er tapere. Sykepleieryrket er et godt eksempel, et kvinnedominert yrke med relativt høyt sykefravær. Sykefraværet er knyttet til kjønn, yrke og tradisjonell omsorgsrolle: graviditetsplager, sykdommer knyttet til reproduksjon, tunge løft og høy emosjonell belastning i jobben og i tillegg omsorg for nærstående.

Høyt sykefravær har negativ innvirkning på helsetjenestene, som i stor grad ytes av kvinner.

Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å likestille kvinnehelse med mannshelse er åpenbar. Gjennomsnittsalderen for pensjon hos sykepleiere er 58 år grunnet høy uføreandel. En av fem sykepleiere slutter i yrket før det er gått ti år. Begrunnelsen er ofte høy belastning, lav bemanning og krevende turnusordninger. Dette skjer i en tid med fare for kompetanseresesjon. Større fokus på kvinnehelse er kanskje den beste investeringen vi kan gjøre som samfunn: Flere og friskere helsepersonell og færre pasienter må være enhver helse- og omsorgsministers store drøm.

Økt verdi av kvinneaksjene gir økt utbytte for oss alle. Hva med å begynne å skyte inn kapital i dag?