Jeg reagerer med vantro når en ansvarlig redaktør slenger seg med i hylekoret om å stenge ned skoler og barnehager. Jeg trodde at en klok mann som Tho klarte å se en sak fra flere sider. Ved å komme med et så unyansert syn er han med på å forsterke presset på skoler og barnehager slik at de stenger ned. Har vi virkelig ikke lært noe fra den forrige nedstengingen? Jeg er også skuffet og overrasket over mange av mine kollegaer som slenger seg med uten å se saken fra flere sider, ikke minst fra den forskningen som foreligger fra sist landet stengte ned.

Les også

Send elevene hjem nå, redd jula

Ekspertgruppen som ble nedsatt etter forrige nedstenging peker på to hovedutfordringer :

1) Mangel på tilhørighet for alle elever i det faglige og sosiale læringsfellesskapet.

2) Noen elever og elevgrupper ble ekstra hardt rammet av pandemien.

Lærerne har strukket seg langt for å få digital undervisning til å fungere(Bubb & Jones, 2020, Gudmundsdottir & Hathaway, 2020). Allikevel har den digitale undervisningen variert sterkt fra skole til skole og fra lærer til lærer. Oppfølgingen elevene har fått har også variert mye fra skole til skole og fra lærer til lærer (Blikstad- Balas, m.fl. 2020).

Dette kan svekke alle elevers faglige og sosiale tilhørighet til fellesskapet i skolen. Det store flertallet av elever peker nettopp på dette at de savner vennene sine på skolen.

Hovedbildet i nasjonal og internasjonal forskning er at opplæringen har vært dårligere under periodene med stengte skoler,OECD, 2021).

Skoledagene har vært preget av mer individuell opplæring, mer oppgaveløsning, mindre tilpasset opplæring, mindre tilbakemeldinger fra lærer og selvfølgelig mindre sosial læring for elevene.

Alt dette har ført til mindre motivasjon for elevene, særlig de elevene med størst utfordringer.

Mange elever rapporterer om dårligere læringsforhold hjemme. Elevene peker på flere forhold som gjør det vanskelig med hjemmeskole. Trangboddhet er for mange en utfordring. Flere søsken må sitte i samme rom og motta digital undervisning. Alle forstår at dette er vanskelig.

Dårlig nett eller ikke nett i det hele tatt. For mange er et stabilt nett en selvfølge, slett ikke for alle. Da kan en ikke drive digital undervisning.

Det verste er at 1 av 4 har blitt utsatt for vold i hjemmet under nedstengingen. Det er forferdelig å tenke på.

For svært mange barn og unge er skolen et fristed der de slipper å tenke på de vanskelige forholdene de har hjemme. Vi må faktisk ta innover oss at mange barn og unge sliter med vold, psykiatri og rus i hjemmene sine. Den julekosen de har på skolen er kanskje den kosen de opplever i julen. Det er en kjennsgjerning at hjelpetelefonene opplever sterkt press i alle høytidene.

Ekspertgruppen rapporterer om at hele 70 % av danske barn savnet skolen. Omtrent en femtedel har en svært negativ opplevelse av hjemmeskolen. 60 % savnet å være sammen med læreren sin (Qvortop, 2020). Det er grunn til å tro at tallene er de samme i den norske skolen.

Norske elever opplever økt ensomhet og svekket psykisk helse. Ved utgangen mai 2021 oppga hele 47 % av ungdommne våre økt ensomhet under pandemien (Oponion, 2021). Ungdommene fortalte om nedsatt livskvalitet, særlig guttene følte dette sterkt, fra 92 % i 2020 før covid 19- restriksjonene til 71 % under nedstengingen.

I tillegg til dette har barn og unge som mottar spesialpedagogisk hjelp lidd under nedstengingen. I mange tilfeller har ikke elevene fått den spesialpedagogiske hjelpen de har behov og krav på. For elever med stort hjelpebehov har nedstengingen vært en ekstra stor belastning. Dette er elever som er omfattet av § 5-1 i lovverket i opplæringsloven.

De elevene som er omfattet av § 2-8, tospråklig fagopplæring, særskilt språkopplæring og morsmålsopplæring, har også blitt lidende av nedstengingen. 25 % av disse elevene har ikke fått den opplæringen de har krav og behov for.

Laget rundt eleven, som nå skulle være et satsingsområde, har også blitt svekket. Ledelse, lærere, spesialpedagoger, sosiallærere og helsesykepleiere skal være en del av laget rundt elevene. Når mange av helsesykepleierne har blitt satt til å vaksinere og smittesporere har dette tilbudet blitt redusert. Når helsen til elevene har blitt svekket har dette blitt en dårlig kombo for elevene i skolen.

I tillegg peker gruppen krevende overganger mellom skoletrinn, manglende grunnlag for videregående opplæring, tapt praksisopplæring for yrkesfagelevervanskeligere skolestart for elevene.

Alt dette har altså Haugesund avis sin redaktør glatt hoppet over i sin artikkel. Medias rolle er å skape debatt, men jeg hadde forventet flere perspektiver fra en klok mann som Tho. Jeg mener Tho burde har reflektert litt bredere slik at vi får litt balanse i refleksjonene. Foreldre tenker også kortsiktig når de kan finne på å holde barna sine hjemme fra skole og barnehage.