Igjen ser vi at det offentlige svikter når det gjelder dyr som lider. Saken med et stort antall syke katter i et hus på Karmøy, er en dyretragedie, og en tragedie for menneskene som er involvert. Det er svært ubehagelig å se bilder av kattene som opplagt har hatt det veldig vondt lenge, og 40 syke katter er hentet ut. Mange må avlives.

Huseieren kontaktet første gang Mattilsynet om forholdene i den utleide boligen for om lag halvannet år siden. Ingenting skjedde, selv etter gjentatt kontakt og bekymringsmeldinger til forskjellige myndigheter.

Det var først da Dyrebeskyttelsen Norge Haugalandet ble kontaktet, at noen tok affære. Det var ildsjelene der som tok den tunge jobben med å ta tak i saken, dokumentere forholdene, og noen katter ble hentet ut.

Men problemet var ikke løst.

Som dere kunne lese i Haugesunds Avis i går, økte problemene i omfang. Det ble helt grusomt. Igjen var det huseier og Dyrebeskyttelsen som tok grep og berget ut lidende katter. Noen for avliving, andre for stell og lindring. De påberopte seg nødrett, og det ser ut til å ha vært en helt riktig vurdering.

Innsatsen fra Dyrebeskyttelsen og huseier fortjener stor ros.

Først nå tvinges Mattilsyn og politi på banen, og vi håper også at kvinnen følges opp godt.

Lov om dyrevelferd pålegger oss alle å melde fra til Mattilsynet eller politiet om vi vet om dyr som vi tror blir utsatt for mishandling eller alvorlig vanstell. «Snarest mulig» står det i loven. Da er det hårreisende at det går hele år uten at det reageres skikkelig.

Vi har forståelse for at det er stor saksmengde og kapasitetsproblemer, men akutt lidende dyr må prioriteres.

Uten at vi skal si noe om et potensielt straffansvar i denne saken, er det også en diskusjon om straffenivået i saker om dyreplageri er for lavt. Det er skjerpet, men det skal være ekstremt grove overgrep mot dyr før man nærmer seg maksgrensen som bare et på tre år. Normalen er bøter, eller fengsel i inntil ett år selv for alvorlige tilfeller.

Så er det nok mange tilfeller hvor straff egentlig ikke er poenget. Vi tror det er svært sjelden folk ønsker at dyr skal lide. Oftere skyldes nok brudd på dyrevelferdsloven at folk som i utgangspunktet ønsker det beste for dyrene, mister kontrollen eller sliter med å håndtere andre og store utfordringer i eget liv.

Desto viktigere er det at myndighetene reagerer godt nok på alvorlige bekymringsmeldinger, både av hensyn til dyr og mennesker.