Norske kraftressurser er i dag uten norsk, politisk kontroll og styres av norske og europiske markedsaktører. Nord Pool som omsettingsentral, var opprinnelig eid av staten, men eies nå 66% av Euronext. I stedet for å ta kontroll over norske kraftressurser, er myndighetene mer opptatt av å oppskalere energi produksjonen til lite effektive energibærere som skal dekke den økende elektrifiseringen. Disse energibærerne (hydrogen, batteri o.l.) krever flere ganger mer energi inn, enn det man får ut, og er hverken bærekraftig eller fremtidsrettet.

Dagens energikrise er et resultat politisk naivitet samt en mislykket energipolitikk både i Norge og Europa. Konsekvensene er strømpriser som raserer økonomien til store grupper av befolkningen, samt setter fremtiden til næringer i fare.

Norsk vannkraft er en felles samfunnsresurs og skal forvaltes til beste for befolkning og næringsliv. Som rådgivere for våre politiske myndigheter, har kraftbransjen stått bak internasjonale kraftavtaler, strømkabler til Europa, de landbaserte vindturbinene, og nå sist en storstilt omlegging for beregning av nettleien. Argumentasjonen har hele tiden vært at alt er til det beste for forbrukerne. Fasiten finner vi i beløpet på strømregningen.

Jeg forstår, og er enig i at vi må ha energisamarbeid med våre naboer og Europa, men det må ikke gå på bekostning av norske borgere og norsk næringsliv. Ser vi på EU i dag, har de to største nasjonene helt ulik energistrategi. Tyskland skal stenge ned sine kjernekraftverk samtidig som Frankrike planlegger nye. Vi kan ikke styre dette, men vi kan styre vår egen energipolitiske strategi, og dersom vi ikke tar grep nå, vil nåværende situasjon vedvare og sannsynligvis forverres.

Det var et håp om at en ny regjering skulle redusere kraftprofittrørenes rolle i energipolitiske spørsmål. Selv om olje- og energiministeren er fersk i jobben, har hun så langt i den offentlige energidebatten vist at hun mangler kunnskap om, og har opptrådt uten visjoner eller angitt retning for hvordan norsk energipolitikk skal utvikles. Bidraget hennes i debatten er en oppramsing av lettbente selvfølgeligheter uten substansielt innhold. Det hjelper ikke å tygge den «grønne grøten» om og om igjen. Med dette som bakteppe, er det derfor lite håp om en snarlig avklaring på retning og innhold i norsk energipolitikk.

Verden er helt avhengig av stabil tilgang til, og stabile priser på energi for å bekjempe fattigdom, hindre hungersnød, samt hindre eskalering av væpnede konflikter. Det er da oppløftende å se at Equinor forsterker sine investeringer i kjernefusjon som energikilde. Det er i dag ca. 20 ulike forskningsinstitusjoner, samt et internasjonalt samarbeid som driver denne utviklingen, og forskere fra TAE-Technologies (USA) lover fusjons-energi i kommersiell skala før dette tiåret er omme. Når teknologien klarer å få mer energi ut enn det man putter inn for å produsere, har vi en energikilde med ren og nesten uendelig mengde energi. Prosessen er den samme som gir solen og alle andre stjerner i universet sin energi.

Forskning på utvinning av energi fra kjernefusjon kom i gang på slutten av 1950 tallet, og er den mest komplekse forskningen som utføres. Råstoffet som skal til er tungtvann som kan utvinnes fra havet, og metallet litium. Selv om det kreves mye energi for å få prosessen i gang, vil energien prosessen genererer være 5-10 ganger høyere enn den som brukes, og vi vil for alltid være dekket med en tilstrekkelig, stabil og ren energi.

Selv om det er et stykke frem før vi har energiformer som leverer mer energi enn det som skal til for å få den produsert, og som er ren og nesten utømmelig, er det dette som vil være fremtidens energiproduksjon.

Forestillingen om menneskeskapte klimaendringer har ført til at man satser på, og skalerer opp produksjon av energibærere som har vært på markedet i over hundre år, og som krever mye mer energi å produsere en det de kan levere. En elektrifisering av samfunnet basert på denne teknologien vil rasere naturen, økonomien og har ingen mulighet til å møte behovet for tilstrekkelig, stabil og kostnadseffektiv energi. Ser man på hele energiverdikjeden for denne teknologien, er det ikke plass til begrepet «bærekraft».