Tilbudene, triksene og mulighetene er utallige. Du kan fikse på det meste ved kroppen din bare lommeboken din tilsier det, eller egentlig trenger den ikke det heller for mulig er det å ta seg et lån. Så spørsmålet er vel heller: «Hvor viktig er det for deg?»

Du ser deg selv i speilet og tenker at silikonbryster hadde vært oppløftende, bokstavelig talt. Et rumpeløft kanskje? De to timene med trening du har forpliktet deg til i uken har ikke gjort de underverkene du håpet på. Sinnarynken skulle kanskje også vært glattet ut, for sint er du jo ikke, men jammen meg er den der hele tiden. Grevinnehengene hadde du ingen tro på at du skulle bli rammet av, men jammen meg er det noe pløsete hud der også. «Jada» mulighetene for forbedring er mange.

Du er blitt mamma og de vakreste skattene dine er rundt deg til enhver tid, du er så stolt og selvsagt veldig opptatt av at de skal ivaretas og få en fantastisk oppvekst. Du er opptatt av å lære dem gode verdier og gir dem all oppmerksomhet du kan fordi barna er det viktigste. Du gjør det du kan for å være et godt forbilde og en god rollemodell. «Det er jeg helt sikker på.»

Men du er ikke bare mamma, du er en kvinne også. Du ønsker å være flott og liker ikke at alderen setter sine spor. Tilbudene om å legge seg under kniven for å fikse på kroppen virker så enkelt. Det er fort gjort og du vil føle deg så mye bedre. « Men vil du egentlig det?» Flere du kjenner har allerede gjort det og viser gladelig fram sine nye lekre bryster, bildene før og etter sinnarynken og arrene etter grevinnehengfjerningen er null stress. Du kjenner lysten du også. «Hvorfor ikke bare gjøre det?»

Du er jo ikke selvopptatt fordi om du vil fikse på kroppen din? Nei absolutt ikke. Vi er selvstendige mennesker som fritt kan ta våre egne valg og begrunne de med våre egne svar på hvorfor dette var verdt det for meg.

Men ...a når datteren din kommer som 14 år gammel og føler seg tykk? Eller når hun er 18 år og fremdeles ikke har fått brystene hun ønsket seg? Når hun har arvet den samme nesen du hadde, før du opererte den da selvfølgelig? Ja hva sier du da?

«At det er bare å legge seg under kniven, det har mamma gjort?»

Eller prøver du deg på «Du er vakker som du er jenta mi? Det handler ikke om det ytre, det viktigste er hvordan vi er som mennesker? Hvordan du er mot andre? Det viktigste er en sunn og frisk kropp? Nesen din er kjempe fin som den er, det var bare ikke like fint på mamma?»

Hvordan skal datteren din tro på det, når du selv ikke tror på det? Hvordan skal du kunne si at hun ikke må gjøre det samme som deg?

Dette var kanskje en utfordring du ikke så komme da muligheten var så mange og beslutningen virket så enkel?

Jeg håper at du fortsatt har god tid på å finne de gode svarene til denne samtalen, for å fortelle våre barn og ungdommer å gjøre noe vi selv ikke kan stå for, ja det sier seg vel nesten selv at ikke vil være troverdig?

Med alle disse mulighetene for «lett» endring, «gode» tilbud og enkel beslutning så kan det komme spørsmål, hvor du ikke har de gode svarene. Ta det med deg i vurderingen før du tar den kjappe løsningen. Påvirker det andre en meg selv? Hva sier jeg når jenta mi vil gjøre det samme som meg? Stiller du deg spørsmålet «er dette lurt?» og svaret ditt er verken ja eller nei. Men tja ... er det kanskje lurt å tenke litt til ...!

Husk at du er et forbilde for de rundt deg og dine valg er viktigere en du kanskje tror. Kroppspresset er enormt og ønskene om operasjoner starter tidligere og tidligere. Jeg håper du har gode råd og gi når dine vakreste skatter leser om de mange mulighetene.

Det sies at barn hører hva du sier, men gjør det samme som du gjør. Det bør derfor være samsvar mellom det du sier, og det du gjør.