Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Arne Bergsvåg (Sp) er avtroppende fylkesvaraordfører og avtroppende leder i Haugalandspakken. Bergsvåg har, sammen med Karmøy-ordfører Nilsen (Ap), gått i bresjen for å forlenge Haugalandspakken med inntil 3,5 år (fra 1. juli 2023).
Begge fylkeskommunene og alle kommunene på Haugalandet – ironisk nok utenom Karmøy – har nå stemt ja til å forlenge Haugalandspakken. I Karmøy var det bare Arbeiderpartiet, et par uavhengige representanter, samt KrFs ordførerkandidat, som stemte for forlengelse av Haugalandspakken. De andre mente at nok får være nok. Det er tross alt snart kommunestyrevalg.
Nå er det opp til Samferdselsdepartementet, og i siste instans Stortinget, å avgjøre om det blir en forlengelse av Haugalandspakken, eller ikke. En slik søknad om forlengelse genererer selvsagt mye saksarbeid, særlig hos fylkeskommunen, men også i departementet. Blant annet derfor er det litt merkelig at ikke Bergsvåg, som har gått i bresjen for forlengelsen av Haugalandspakken, ikke synes å ha satt seg inn i hva som egentlig står i Stortingsproposisjonen som ligger til grunn for Haugalandspakken.
I denne proposisjonen ligger det nemlig ikke inne noen mulighet for å forlenge Haugalandspakken, eller for å øke takstene (utover generell prisstigning), slik tilfellet derimot er i mange eldre bompengepakker. Det lovlige grunnlaget for å få forlenget Haugalandspakken er dermed ikke til stede.
I stortingsproposisjonen står det tvert imot at det ikke er planlagt lånefinansiering av prosjektene i Haugalandspakken, og at det derfor heller ikke er aktuelt med fylkeskommunale lånegarantier. Dette gjør at hele formålet med å øke innkrevingstiden eller bompengesatsene faller bort. Får man problemer med økonomien i Haugalandspakken, skal man skjære ned på hvilke prosjekter som skal bygges – slik man som kjent har gjort utallige ganger i Haugalandspakken.
Forlengelser av bompengepakker skal selvsagt ikke brukes til å bygge nye prosjekt, eller ta prosjekter som tidligere har blitt tatt ut av prioritert liste, inn igjen – slik Bergsvåg og co gjorde for få flest mulig kommuner til å si ja til en forlengelse av Haugalandspakken. Dette sier seg jo egentlig selv, men det virker som at Bergsvåg og fylkeskommunen ikke bryr seg om slike «detaljer». Dette vitner om liten respekt for bilistenes rettigheter og privatøkonomi.
I saken om forlengelse av Haugalandspakken har både Bergsvåg og resten av styringsgruppen her vist fram et godt eksempel på at man ofte mangler tilstrekkelig med kunnskap før man fatter politiske vedtak. Jeg utfordrer hermed Bergsvåg og den øvrige styringsgruppen i Haugalandspakken til å fortelle bilistene hvor det lovlige grunnlaget for å forlenge Haugalandspakken ligger hen.