Det var spørsmålet som ble starten på min tid som folkevalgt. Etter over to år i bystyret i Haugesund har jeg ikke blitt noe klokere.

På tidlig 2000-tallet var jeg elev ved Haraldsvang ungdomsskole. En skole som allerede da var gammel og utslitt. På samme tid tilbragte jeg de fleste ettermiddagene på håndballbanen i Haraldshallen, hvor vi til tider måtte løpe slalåm over banen for å unngå de mange bøttene som samlet opp vann fra taket.

Gjennom årene har jeg derfor naturligvis fått med meg debatten om Haraldsvang ungdomsskole og Haraldshallen. Og frustrasjonen i meg vokste etter hvert som årene gikk.

For det er frustrerende å stå på utsiden og se at planer og progresjon forsvinner i anbud og utsettelser. Derfor sa jeg i 2019 ja til å stå på liste for Høyre, i håp om å gjøre en forskjell. Dessverre endte vi opp i opposisjon, og fikk dermed lite eller ingen innflytelse på politikken.

Sagaen om Haraldsvang ungdomsskole strekker seg langt. Jeg begynner i 2018. Opprørte elever inviterer politikerne til utspørring i Haraldshallen. Samtlige lover at nye Haraldsvang ungdomsskole skal stå klar i 2022. Allerede i august neste år kommer den første utsettelsen: ferdigstillelse juni 2023. Så igjen året etter: ferdigstillelse 2024. Før jul 2020 sendes prosjektet ut på anbud. Konklusjonen året etter er at tilbudene er for dyre. Kommunen har derfor bedt entreprenørene om å omarbeide forslaget i form av en kuttliste. Det skal kuttes i areal og kvalitet. Noen rom tas ut, og noen rom og funksjoner blir mindre. Og dermed ble skolen utsatt nok en gang, til 2025.

Det er klart at det tar tid å utarbeide gode planer. Og administrasjonen gjør sitt beste. Det har jeg full tillit til. Jeg har også tillit til koalisjonens ønske om å få det til. Det har de vist flere ganger. Likevel mener jeg at det er på tide å reflektere over egen ledelse.

For det er politikerne som bestemmer hvilke prosjekter som skal bygges, hvor mye penger som skal settes av og ikke minst i hvilken rekkefølge de skal prioriteres. Det er nettopp her koalisjonen svikter.

Fremfor å prioritere blant de mange prosjektene står de fast på at alle prosjektene skal løpe som normalt. Og at de ansatte i kommunen skal fortsette å ha mange baller i lufta på en gang. Det sier seg selv at det tar tid, uavhengig av hvor dyktige folk vi har i denne kommunen. Vi mener at det er på tide å ta ned en ball om gangen.

Det å bygge en skole og flerbrukshall for fremtiden koster penger. Noe vi overhode ikke har for mye av i kommunen, men som koalisjonene likevel velger å bruke på andre store prosjekter. Vi har lenge argumentert mot renoveringen av Breidablikk. Ikke fordi vi ikke vil se tanken og ideen bak prosjektet, men fordi det koster for mye. 180 millioner kroner for å være nøyaktig. Ved å omdisponere disse pengene kunne vi prioritert Haraldsvang ungdomsskole (og flerbrukshall) uten kutt i verken areal eller kvalitet.

Nå er det opp til politikerne i posisjon til å reflektere over egen ledelse og forhåpentligvis komme frem til en bedre løsning som sikrer en skole av høy kvalitet for fremtiden. Så får vi for all del håpe at elevene ved Haraldsvang ungdomsskole slipper å få mer rørvann i hodet inntil beslutningen tas.