Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor rusreformen ikke vil være nok.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nei, ingen skal måtte tåle straff, skam og lidelse.

Etter mange år med jobb innen rusfeltet og psykiatri, må jeg si at jeg stiller meg meget kritisk til forslaget om en rusreform, som etter min mening ikke tar for seg de virkelige utfordringene i rusomsorgen. Hvordan kan avkriminalisering plutselig gi rusarbeidet et løft? Så enkelt er det ikke i praksis.

Det vil bli vanskelig å stille krav

Har de som har utarbeidet reformen tenkt på hvor vanskelig det vil bli å stille krav om ansvar til brukere når de skal komme til behandling? Det er fare for at mange vil velge å kjøpe «legale medisiner» på gata. Færre vil komme til hjelpeapparatet fordi de vil foretrekke selvmedisinering med de «små lovlige dosene». Dette med selvmedisinering/sidemisbruk er allerede utbredt i dagens rusmiljø.

Mange oppsøker helsetjenestene fordi de vet at de vil få hjelp. I et etablert behandleropplegg vil det skapes relasjoner mellom bruker og hjelpere. Det kan spire til en motivasjon om et liv uten rus, men veien er lang og tar tid, men er ikke umulig. Brukerne er mennesker som allerede har mye i bagasjen, og sviktende tillitt til samfunnet. Denne mangelen på tillit er noe som oftest har oppstått lenge før de fanges opp av systemet. Derfor er det så viktig med det tidlige forebyggende arbeidet, allerede i barnehagen, barneskolen og spesielt i ungdomsskolen.

Mennesker trenger struktur

De fleste vil ønske å følge et strukturert program som stiller krav, kontrollert medisinering, trygge relasjoner og oppfølging.

Mange finner gode veier til rusmestring når de ser at det kreves vilje og egen innsats. Dette gir motivasjon og tenner en gnist hos mange. Tiltak skal ikke være «straff» eller «belønning» når vi jobber faglig. Men noen må sette trygge faste rammer. Det skal oppleves faglig, og med målrettede tiltak tilpasset den enkelte.

Jeg har hatt den gleden av å se og bidratt folk med å bli rusfri. Jeg tror ikke det hadde gått hvis ikke apparatet rundt hadde stilt krav. I tillegg er det en forutsetning at brukeren er motivert og er villig til «å stå i det».

Flere tunge rusavhengige har perioder med ukritisk rusmisbruk, noe som forutsetter kjøp av illegale «medisiner». Disse «medisinene» kan gi alvorlige skader som f.eks. svikt i flere organer. Årsaken er at mange kjøper «billig» dop der konsekvensene (bivirkninger) er ukjente. Flere får skader i huden over hele kroppen. Hvordan vil den nye rusreformen begrense dette skadeomfanget?

Vil rusreformen redusere lidelser?

Noen sier til meg at jeg ikke har gått i deres sko, men tro meg: jeg har gått ved siden av disse skoene i flere år. Jeg har sett at de fleste som ruser seg, lider. Ja, mange rusavhengige lever i smerte, ubehandlede sykdommer, skuffelser og tap. Hvordan kan vi tro at den nye reformen, som vil avkriminalisere rus, skal kunne hjelpe mennesker som har så mange utfordringer på grunn av rus.

Ja, det er holdningsproblemer

Ja det er sant at noen opplever straff og stigma i møte med systemet. Jeg har også opplevd arroganse og lite respekt fra menneskene i det offentlige hjelpeapparatet. La oss jobbe med holdningsforebyggende arbeid og varsle om ufin behandling der rusavhengige blir avvist eller krenket. Ja, det finnes holdninger i samfunnet som vi ikke skal tolerere, og vi trenger endringer. Behandlingen skal være individuell, forsvarlig, faglig og omsorgsfull for alle.

Rekruttering vil bli enklere, et mekka for de som selger

Hva med de kyniske menneskene som omsetter narkotika. Hvordan skal politiet kunne drive etterforskning og slå ned på disse hvis vi tar fra dem deres redskap og involvering. Hva hvis vi sier ja til noen få gram her og der. Dette blir et mekka for de som allerede lever av å ødelegge livene til mange. Rekruttering av mulige brukere vil bli lettere. Vi vet at det er flere rekreasjonsbrukere enn tunge rusavhengige i Norge. Vi vet at psykiske lidelser blant barn og unge har økt. Dermed er de mulige kandidater til å bli rekruttert som selgere/kjøpere. Disse ungdommene vil det bli vanskelig å fange opp i systemet på et tidlig tidspunkt fordi de har «medisiner» til eget bruk. Men etter hvert har de prøvd på forskjellige rusmidler. Som kjent tyr noen til kriminalitet for å kunne finansiere sitt misbruk. Mange unge jenter og gutter vil bli utnyttet av disse kyniske selgerne og ellers inni selve miljøet. Flere blir slått, og unge blir misbrukt. Hvor mange av disse forholdene blir anmeldt av ofrene? Svært få, fordi de er avhengige av langerne. Dessuten er den indre justisen i rusmiljøene veldig streng.

Hva med de som faller mellom alle stoler?

De senere årene har det vært episoder der liv har gått tapt. Disse alvorlige handlingene er utført av ruspåvirkede personer (rusrelaterte psykoser). Hvor er tiltakene til disse som faller mellom alle stoler? De er for syke til å passe noen steder. Bruk av tvang er blitt mye mer strengere, og frivillig behandling er ofte det eneste tilbudet. Politiet har begrensede sanksjonsmuligheter med mindre det er begått lovbrudd. Hva sier rusreformen om disse pasientene og dette store dilemmaet? Realiteten er at samfunnet står maktesløse overfor disse pasientene, som ikke passer inn verken hos rettsvesenet eller helsevesenet. Denne gruppen klarer ikke samfunnet å hjelpe nok gjennom helsevesenet pga. eksisterende lovverk.

De reelle utfordringene

Utfordringen er at flere av brukerne som bor ute i kommunene, mangler struktur i sin hverdag og rusmestringen varierer. Alle som tar imot LAR-behandling, har en behandler på DPS (Distriktspsykiatrisk Senter), tilgang til LAR lege, fastlege og miljøterapeut fra kommunen. Men det er ofte vanskelig for hjelpeapparatet å komme i posisjon, og det er en av de største utfordringene og hinderet for en vellykket behandling.

Avkriminalisering har Norge allerede delvis innført i brukerroms-loven. Tiltaket gir lovlig tilgang på enkelte rusmidler for tunge rusmiddelavhengige (LAR). Dette skal hindre overdoser og forbedre livssituasjoner. Rusomsorgen har også allerede innført en rekke andre behandlingstilbud for å bedre livssituasjonen til tunge rusmiddelavhengige og ungdommer som har problemer med rus.

Det er lite sannsynlig at tunge rusavhengige med denne nye reformen plutselig skal bli bedre, og at flere skal være motivert til å ta imot behandling. Noen tunge rusavhengige som får LAR-behandling og andre kommunale tjenester, har problemer med å overholde behandlingsforløpet og kravene hvis ikke de får støtte og hjelp fra de offentlig instanser.

Kanskje en økt satsning på behandlingssteder kan være en del av løsningen? Her kunne brukere vært etter starten av behandlingen og helt til de ble stabile. Det burde vært et kommunalt tilbud i en periode etter den første avrusningsdelen. Det er den første tiden etter avrusning på sykehus eller endt soning som er spesielt kritisk. Mange klarer ikke å motstå sidemisbruk. Faren for overdose er stor. Rusreformen forklarer ikke tydelig hvordan avkriminalisering vil redusere fare for overdoser. Hvordan kan dette da hjelpe?

Øke omsorgsnivået

De som sliter mest og er alvorlig syke hadde hatt behov for institusjoner, sykehjem eller annen hjelp 24 timer i døgnet. En plass de kunne bli lagt inn og fått nødvendig pleie og hjelp fra personell med kompetanse i fagfeltet. Mange går med ubehandlede alvorlige somatiske lidelser i tillegg. Er dette noe som nevnes i den nye rusreformen? Hvor er styrkingen av helsevesenet i den nye rusreformen? Vi mangler også egnede institusjonsplasser der de kan legges inn og gis en verdig avslutning når den tiden kommer. Disse passer ikke i vanlige sykehusavdelinger eller sykehjem. Overdose sies det ofte når noen dør i rusmiljøet, men de har kanskje også underliggende sykdommer som de dør av fordi de ikke blir behandlet av andre somatiske lidelser.

Mer utfordringer for kommunene

Mange kritiserer dagens rusomsorg og omtaler denne som dårlig, og i neste øyeblikk skal den kommunale helsesektoren også overta deler av politiet sin viktige jobb med rusforebygging. Med denne reformen vil sannsynligvis alt bli mer krevende for de kommunale tjenestene. Tjenester som allerede har utfordringer med rekruttering av kompetent personell, ettervern-plasser og tilpassede aktiviteter. Den nye reformen sier lite om hvordan kommunene skal sikres midler til å innføre de nye tiltakene, eller hvordan eksisterende utfordringer kan løses for nevnte pasientgruppe.

Behandling og forebygging

Den nye rusreformen har ensidig søkelys på avkriminalisering, og inneholder ikke en helhetlig løsning på dagens utfordringer. Fokuset er så «enkelt» og tar ikke for seg forbedringstiltak i forhold til god forebygging, og behandling av de tunge rusmiddelavhengige. Heller ikke styrkede tiltak rettet mot de unge som er på full fart inn i belastede miljøer, men som ennå er rekreasjonsbrukere.

En god rusreform må ikke svekke politiets forebyggende arbeid og innsatsen mot omsetning og organisert kriminalitet. Hvem kommer rusmiddelavhengige til unnsetning i en krisesituasjon og kjører disse til en lege, sykehus eller Legevakten når det er fare for liv og helse? Som oftest er det politiet. Politiet fortjener anerkjennelse for jobben de gjør når det gjelder rus og psykiatri.

Samarbeidet mellom politiet og ulike instanser har vært forebyggende og gitt resultater. Det har resultert i relativt lite narkotikabruk blant ungdom i Norge, og har vært forebyggende med tanke på rekruttering til kriminelle miljøer.

Det er bred enighet om at dagens rusomsorg har forbedringspotensialer. Uansett dårlig eller bra, flere er under behandling og særlig de unge får hjelp gjennom de forskjellige tiltakene som finnes i kommunene. Under de siste dagenes debatter forteller flere kommuner at de har lykkes med forskjellige forebyggende tiltak for unge og tunge rusmiddelavhengige. La oss lære av hverandre og bli bedre.

Mange starter med små doser med rus. Ikke alle, men noen mister kontroll. Deres kropp vil ha mer. Nå lever de i et konstant jag, smerte, skam og redsel for å dø. Er det å gi hjelp å legge til rette for enklere tilgang?

Kommentarer til denne saken