Som mange har fått med seg ønsker HTK å bygge sitt eget klubbanlegg. Grunnen til dette er at vi ikke har nok svømmetid til våre barn og unge i Haraldshallen. Slik det ser ut vil vi heller ikke få det i folkebadet når det engang blir ferdig. Samtidig er det også slik at det vil gi HTK en helt annen identitet når en har sitt eget klubbanlegg. En klubb uten eget anlegg vil alltid være rotløs. En klubb med eget klubbanlegg har en stekt identitet og ramme.

Når HTK-hallen er ferdig kan vi tilby spinning-løping-basis-styrke og svømming til alle som ønsker å være medlem. Det er elementene i vår idrett og det er ikke slik at en «må være i form» for å være med i triatlon klubben. En blir medlem for å komme i form.

Det vi i bunn og grunn holder på med er folkehelse for barn-unge-voksne og de enda voksnere. Gamle blir vi aldri. HTK-hallen har også fått tittel «utviklingsarena for norsk triatlon» av det norske triatlon forbundet. Det vil i praksis si at HTK-hallen vil fungere som idrettens nasjonalanlegg. Det kan medføre at trenerstillinger hos forbundet blir lagt til vår hall. Det samme med nasjonale treningssamlinger. For de som ønsker å satse på triatlon blir det naturlig å flytte til Haugesund for å gjøre nettopp det. Her får de trenings miljø, fasiliteter, trenerkompetanse på landslagsnivå, lettheten med å bo i Norges minste storby og mulighet for utdanningsmiljø både på HTG og HVL. Det gjør Haugesund til en mer attraktiv by. Denne muligheten har ikke Haugesund råd til å si nei til.

Vi har søkt samarbeid med Haugesund kommune (HK) helt siden prosessen med eget anlegg startet sommeren 2019. Vårt ønske er å gjøre svømmetilbudet bedre for alle brukergrupper i Haugesund. Det er skole, idrett og publikumsbading.

Sammen med HK fant vi den beste tomten for anlegget vest av Vard-huset. Det resulterte også i at HK la ut «leie av basseng til skole og idrett» ut på anbud. HTK svarte opp med ett 100 % korrekt levert tilbud, men HK forkastet konkurransen da de ikke hadde satt av penger tilsvarende sin egen bestilling. Vi syntes det var rart da de var klar over enhets pris nivået (leiepris pt time pr. bane) lang tid i forkant av konkurransen. Det kostet oss ett år med arbeid og forsinket oss tilsvarende. Da konkurranse ble avlyst valgte vi å legge litt om på hallen og en etasje ble tatt bort. Driftsmodellen ble ytterligere spisset og arbeidet fortsatte.

Da vi fikk bruksrett til tomten 2. juni 2021 ble det vedtatt ett tillegg fra representant Tønnesen i AP. Tillegget lød; «en eventuell HTK-hall skal ikke påvirke størrelsen av folkebadet».

Ikke velkommen?

Disse to sakene har ingen direkte sammenheng og AP bestemmer jo selv hva de ønsker å bygge innenfor sine gitte rammer. Tilleggsforslaget ga oss en klar fornemmelse av å ikke være velkommen. Da vår søknad om kommunal garanti ble behandlet i KIF, ble også diskusjonen i stor grad knyttet til at «HK ikke er ferdig med romprogrammet i folkebadet og de må derfor si nei til å stille garanti». Igjen, disse sakene har ingen direkte sammenheng.

Etter vår mening kan da ikke tolkes på annen måte enn «trenger vi dere skal dere få kommunal garanti, trenger vi dere ikke, får dere ikke kommunal garanti». Det ga oss igjen samme fornemmelse av å ikke være velkommen.

At HKs samlede garantiforpliktelser trekkes inn som ett negativt element i saksbehandlingen av vår garantisøknad, gir det oss en tredje opplevelse av å kjenne på å ikke være velkommen. Dette er ikke nevnt med ett ord i saksbehandling av noen av de andre søknadene om kommunal garanti som har vært til behandling.

Når en søknad om kommunal garanti stilles skal den vurderes opp mot om det er «vesentlig økonomisk risiko».

82 millioner

HTK-hallen koster 82 millioner pluss mva. Med full mva. refusjon og 35 millioner i spillemidler har hallen en rentebærende gjeld på 48 millioner. 20 av disse millionene er det søkt om kommunal garanti for.

HK vil få 1. prioritets pant i anlegget. Dersom HTK-hallen ikke ønsker å fortsette driften, eller ønsker å selge anlegget vil det ALDRI være i nærheten av en pris på 20 millioner. Dersom en annen klubb, idrettslag, kommune, privat skole, ideell stiftelse eller lignende skulle kjøpe anlegget vil det være tidenes kupp om de fikk det for 50 millioner og HK sitt garanti ansvar på 20 millioner vil alltid bli 100 % innfridd.

Positivt for kommunens risiko gjelder det også at Kulturdepartementet har avviklet kraget om at hjemkommunen alltid måtte stille selvskyldnergaranti for spillemidler som ble utbetalt også til idrettslagseide anlegg.

Det er også presentert ett detaljert inntektsgrunnlag og det er inngått forpliktende leieavtaler for ca. 2.000.000 pr. år. Vi er svært sikre på at driften av HTK-hallen, og at en ny hall vil gi HTK en stor vekst i antall medlemmer og virksomhet.

Da Statsforvalteren også skal godkjenne en kommunal garanti, har vi hatt gode samtaler med saksbehandler for kommunale garantier hos Statsforvalteren i Rogaland. Ingenting i denne dialogen tilsier at Statsforvalteren vil gripe inn og underkjenne en lånegaranti som den vi har omsøkt.

Alle andre kommunale garantivedtak vedtatt og utstedt av HK er ellers, av Statsforvalteren, innvilget uten innsigelser. Da er det ikke rart at HTK føler seg politisk motarbeidet av AP.

Vi håper nå at partiet skal slutte seg til ordførerens mange positive uttalelser om vår hall. Han har ved forskjellige anledninger, personlig ovenfor både HTK-leder Jon Sletteskog, arkitekt Pål Reksten, HTK-hallens styreleder Håkon Høyland Larsen og styremedlem Ivar Jacobsen har uttalt at de «heier på oss» og at «vi skal ha 3 basseng i Haugesund». (folkebad- htk hall – utebad i Smedasundet).

Vi håper og tror derfor at ordfører og AP i bystyremøtet 18. mai til slutt velger å stemme for garanti og ikke imot som de gjorde i formannskaps møte.

HTK er for øvrig også åpen for å ha HK med som medeier, gjennom en utvidelse av aksjekapitalen, i HTK-hallen dersom dette er noe det politiske flertall ønsker.

Svømmeanlegg historikk i Haugesund

Haugesunds innbyggere har siden «riksanlegg for svømmesport» var til kommunal behandling i september 1993/mai 1994, hørt om at byen skal få nytt 50m svømmeanlegg.

Den gang ble det nei politisk og siden har lite skjedd. Svømmeidrettene har tapt terreng, publikum har fått begrenset åpningstid og intet politisk flertall har lyktes med å bygge nytt svømmeanlegg. Haraldshallen har forfalt og lever på overtid med sine 53 år.

Stadige utsettelser, avlyste konkurranser og manglende beslutninger om hva nytt anlegg skal inneholde og hvor det skal ligge har preget arbeidet.

Nå er tiden inne for å slutte med utredninger og snakk. Nå må det handling til.

Her er vårt forslag til løsning for skolesvømming – idrett – publikumsbading. Så sant ikke folkebadet bygges med to hoved basseng eller ett 25 x 50m vil publikumstilbudet i folkebadet være likt eller dårligere enn det er i Haraldshallen i dag.

Haugesund er nok den eneste større byen/kommunen i landet som tilbyr så begrenset åpningstid for publikum som med disse åpningstidene.

Da som nå vil vi ende opp med at barne- og ungdomsidretten vil legge beslag på det meste av ettermiddagstid på ukedagene og konflikten mellom brukergruppene som eksisterer i dag vil videreført inn i det nye folkebadet.

To hoved bassenger eller ett 25 x 50m basseng har ikke HK råd til med de rammer som hittil er bestemt av Bystyret, og til alle som ønsker ett anlegg som Dale Oen Arena i Bergen, Aquarama i Kristiansand eller Tromsøbadet i Tromsø. Disse anleggene kostet alle over 1 milliard kroner, de krever årlig kommunalt drifts tilskudd på 20–30 millioner og er fullstendig utenfor Haugesunds rekkevidde.

Derfor tror vi følgende er den eneste løsning, som faktisk er veldig god, som er mulig for HK:

Folkebadet

Bygges med ett hovedbasseng på 15.5m x 25m med 6 baner a 2.5m banebredde. Bassenget skal ha 4.5m dybde i den dype delen og det skal ha 1 meter og 3 meter stup. Med 2.5 m bredde pr. bane er det ett godkjent konkurransebassen g. (HTK-hallen planlegges med 2m bredde på banene og er treningsbasseng) I tillegg bygges det ett opplæringsbasseng på 9 m x 12.5m og eventuelle «plaskebasseng/kulper» som en har råd til.

Dette bygges innenfor den økonomiske ramme som er satt av i budsjettet for folkebadet og det gjør ikke noe om alle budsjett pengene ikke ble brukt opp. 21x25 m blir for øvrig også for dyrt (øker anleggspris med ca. 60 millioner i forhold til 15,5x25 m) samtidig som det bare gir 2 baner mer enn 15,5x25 m (8 mot 6) så vil det også kun fungere som en bassengenhet på lik linje med 15,5x25 m.

Derfor er det ett vesentlig bedre alternativ for HK å bygge 15,5 x 25m med full dybde og stup.

Bassenget på Håvåsen holdes i drift til skolesvømming. Når Folkebadet åpner leier HK plass til idrett i HTK-hallen. Da blir folkebadet ett rent publikumsbad hver ettermiddag 15.00–21.00.

Kostnaden med å leie plass til idrett i HTK-hallen vil bli lavere enn økningen i billettinntektene til folkebadet.

Publikumstilfredshet vil drastisk øke når en får folkebadet uten idrett i ukedagene.

Dagens åpningstider i Haraldshallen

Det er kanskje også mer forsvarlig å bruke store midler på denne investeringen når en med trygghet vet at alle brukergrupper og alle aldersgrupper vil få plass i de nye badene. (*undervannsrugby klubben vil bruke den dype delen av hovedbassenget på ukedager 2 x 1t pr. uke) I helgene er det idrett 08.00–12.00 og 17.00–21.00 med publikums bading 12.00–17.00.

Dette gir nok idrettstid som forsvarer at anlegget får spillemidler. Kulturdepartementet gir faktisk kommunene selv mulighet for å sette den skillelinjen med hvor mye publikumstid det skal være i ett idrettsanlegg.

Da vil Folkebadet være ett folkebad og Haugesunds innbyggere vil være fornøyde med sin tilgang.

Ønsker HK virkelig å gjøre Folkebadet til ett publikumsbad flytter de også hele eller deler av skolesvømmingen til HTK-hallen. Da ville folkebadet kunne ha åpent for publikumsbading 06.00–21.00 alle ukedagene.

HK leverer i dag ca. 36 skoletimer i faget svømming gjennom grunnskolen. Det er fordelt på 2-4-8 trinn. Anbefalt mengde fra NSF er 80–90 timer gjennom grunnskolen.

Det er kompetansemål i faget svømming for 2-4-7-10 trinn. Det gjør ingenting om Haugesund prøver å være best, og ikke bare «godt nok» i det eneste faget på skolen du kan dø av å ikke kunne.

Konklusjon: Med denne løsningen hvor HTK-hallen og Folkebadet arbeider sammen gir det alle brukergruppene i Haugesund ett svært godt svømmetilbud. Skolesvømming har så god kapasitet at HK kan bli best, ikke bare «godt nok».

Publikumstilbudet i Folkebadet med forutsigbare og lange åpningstider er veldig bra og det er også det som gir best driftsøkonomi.

Svømming og triatlon får mulighet for vesentlig mer treningskapasitet kapasitet i HTK- hallen, undervannsrugby beholder sitt tilbud for ungdom/voksne i uke/helg og de vil også kunne ha mulighet for rekruttparti på egne tider. Da er alle dagens bruker grupper i mål.

Det viktigste nå er at vi på godt haugesundsk får «rævå i gir». Vi må vise politisk, kommunal og klubbmessig handlekraft sammen slik at vi får bygget våre nye anlegg like fort som benkene i gågata ble grønne. Absolutt alle er lei av å vente på å stupe uti.